Å mette en milliard

I løpet av de siste tiårene har Kina hatt en omfattende økning i matproduksjon. De har mindre enn 10 % av den dyrkbare jorda, men har likevel klart å mette mer enn 20 % av verdens befolkning.

Men fremgangen har hatt en pris. Økningen har hovedsakelig vært basert på intensiv bruk av kjemiske innsatsmidler som gjødsel og plantevernmidler. Det har forårsaket miljøforurensning og matsikkerhetsproblemer.

I dag står kinesisk landbruk overfor en rekke utfordringer. Befolkningsvekst og økt levestandard har ført til en enorm økning i etterspørselen etter mat. Samtidig er nedgangen i dyrket landareal og mangel på vannressurser blitt en stadig større utfordring.

Kursen må endres; hvis ikke ser Kinas matsikkerhet relativt dyster ut på lang sikt. Dette vil ha implikasjoner for den globale matforsyningen og mathandelen. Hele verden, inkludert Norge, blir påvirket av hvordan Kina løser sine utfordringer. Nå har kinesiske myndigheter klare ambisjoner om at videre utvikling skal være grønn.

I 20 år har NIBIO samarbeidet med kinesiske partnere om matsikkerhet, mattrygghet og miljøforskning. - Kina er enormt viktig for verden. Og det er av stor betydning for alle at Kina fortsetter den positive utviklingen som har preget landet de siste 25 årene innen disse områdene, sier Nils Vagstad, administrerende direktør i NIBIO.

Nødvendig med et grønt skifte

Utenfor vinduet raser høyhusene forbi i større og større fart. 347 km/h lyser det fra skjermen på veggen. Snart ligger Beijings skyskraperne bak oss og utenfor feier langstrakte jorder og grønne skogholt forbi.

Vi er passasjerer på et av Kinas hurtigtog. Det skal ta oss med 1000 km sørover til Nanjing - på tre og en halv time! Det er omtrent samme distanse som fra Oslo til Bodø. Landet har verdens lengste høyhastighetsnett (tog som kjører raskere enn 200 km/t), til sammen 42 000 kilometer med spor. De elektriske togene er ett av de senere års grønne tiltak i Kina. De er først og fremst bygget for å knytte sammen befolkningsgruppene i landet, men de sparer mange millioner tonn CO2 hvert år ved å trekke passasjerer fra innenriksflyvninger og ved å gi plass til godstog på vanlige jernbaner. Både vind- og solenergi vokser raskt i landet, så klimaeffekten vil bare øke.

Dette er en positiv endring, for ifølge FN-sambandet har Kina de største klimagassutslippene i verden, mye på grunn omfattende produksjon og forbruk av olje og kull. Avskoging og jorderosjon har også bidratt til at Kina har mistet en femtedel av sine dyrkbare områder siden 1949. Ifølge tall fra kinesiske myndigheter mistet Kina mer enn 5 % av sin dyrkbare jord mellom 2013 og 2019. Dette skyldtes faktorer som overdreven bruk av gjødsel og manglende stell av jordbruksland. Ekstremvær, miljøforringelse, vannmangel, forurensning og klimaendringer kan forverre problemet i fremtiden. Det gjør matforsyningssikkerheten til en konstant bekymring.

I senere tid har Kina begynt å ta miljøutfordringene på alvor. Nå er målet å stanse videre økning av klimagassutslipp innen 2030 og legge til rette for et mer bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Kontrastenes land

Landskapet som farer forbi står i skarp kontrast til de tettpakkede, gatene i folkerike metropoler som Beijing og Shanghai. Jovisst passerer vi storbyer hvor skyskrapere ruver i horisonten, som regel flankert av enorme hager med friserte trær plantet i sirlige linjer – litt som velstrukturerte legobyer.

Det gir mening, ettersom Kina er en landbruksgigant. Landet er rangert som nummer en i verden når det gjelder kornproduksjon (som mais, hvete og ris), frukt, grønnsaker som potet, kjøtt, fjærfe, egg og fiskeriprodukter. Togreisen på 1000 km gir et bittelite innblikk i Kinas enorme landbruksnæring.

Kontrast er også beskrivende for Kina på flere felt. Geografisk strekker landet seg over enorme områder og har derfor store variasjoner i klima og natur. I nordvest er landskapet for eksempel preget av store fjell og tørr ørken. I de mer sentrale delene av sørøst Kina er det kystlandskap med fruktbare sletter og regnskog. Et hovedskille mellom det nordlige og sørlige Kina går langs Qinlingfjellene og Huaielva (Huai He). I motsetning til jordbruket i nord hvor det er betydelig kornproduksjon, preges jordbruket i sør av utstrakt våtrisdyrking.

Raske og betydelige økonomiske forandringer de siste 35 årene har ført til bemerkelsesverdige fremskritt i fattigdomsbekjempelse og sosial utvikling i Kina. Ved å løfte millioner ut av sult, nådde landet sitt tusenårsmål om å halvere antallet sultne mennesker innen 2015 og å redusere antallet sultne i verden med to tredjedeler.

Det negative ved dette er blant annet at langsiktig dyrking med fokus på høye avlinger, overforbruk av gjødsel og ineffektiv skjøtsel, har forårsaket degenerering av den verdifulle svartjorda, som nå truer både lokalmiljøet og kornproduksjonen. Et stort område med kinesisk jordbruksland er for tiden i kritisk tilstand med alvorlig miljøforurensning forårsaket av avrenning til jord og overflatevann.

Satser på landbruksforskning

Dette har også ført til en enorm satsing og utvikling i kinesisk landbruksforskning og teknologisk innovasjon. Myndighetene i Kina har i de senere år satt i gang omfattende tiltak for å avgrense den negative miljøpåvirkningen fra landbruket.

En viktig aktør er Chinese Acadamy of Agricultural Science (CAAS), en nasjonal, landbruksvitenskapelig forskningsorganisasjon med ansvar for å utføre både grunnleggende og anvendt forskning, samt forskning på nye teknologier som påvirker landbruket.

CAAS skal være en primærkilde for ekspertise og innovasjon innen landbruksvitenskap og -teknologi i Kina. Det gjør de blant annet gjennom storstilt internasjonalt samarbeid innen landbruksforskning i et forsøk på å få fart på innovasjonstakten. Det er avgjørende for Kina å styrke dette samarbeidet med internasjonale organisasjoner for å utforske innovative, effektive og bærekraftige klimatilpasningsteknologier i matproduksjonen.

Viktig å være medspiller

NIBIO er CAAS’s viktigste og største forskningspartner i Norge. Samarbeidet startet allerede for snart 20 år siden og ble formalisert med en intensjonsavtale i 2017. NIBIO har også forskingssamarbeid med Heilongjiang Academy of Agricultural Sciences (HAAS), som har en fremstående rolle for den nasjonale mattryggheten i Kina.

På tross av politiske komplikasjoner og ulike utfordringer i perioden, har forskerne gjennomført store forskningsprosjekter innen matproduksjon, miljø og bærekraft.

- Kina satser enormt på forsking innen de områdene hvor vi har etablert samarbeid. Sett fra NIBIO og norsk side, er det viktig for oss å få være en medspiller i den kraftige satsingen og utviklingen som skjer i kinesisk landbruksforsking og teknologisk innovasjon, sier NIBIO-direktør Nils Vagstad. 

Han understreker at de store globale utfordringene knyttet til klimaendringer, miljø og matsikkerhet krever internasjonalt samarbeid og kunnskapsutveksling.

- Kina må være en viktig del av dette fordi landet har stor betydning for den globale utviklingen. Kinas myndigheter viser at de tar utfordringene på største alvor med en massiv satsing på miljøtiltak og bærekraft i den 13. femårsplanen. Norge og NIBIO har lang erfaring innen disse områdene og er derfor en interessant samarbeidspartner for kinesiske forskingsinstitutt, sier Vagstad. 

- Kina står foran mange krevende utfordringer, men har også stort potensial for å skape nye muligheter og utvikling. Utfordringene knyttet til klimaendringer, matsikkerhet og bærekraft i stort, fordrer internasjonalt samarbeid – til gjensidig nytte, der man kan trekker veksler på andres kompetanse og erfaringer for å finne gode nasjonale og lokale løsninger, påpeker NIBIO-direktøren.

Landbruksmekanisering

Et av områdene det har blitt satset betydelig på er ny teknologi. Kina oppmuntrer bønder til å ta i bruk innovative fremgangsmåter og teknologier, og de vil modernisere landbruket og landdistriktene fram mot 2035.

Ifølge FAO sikter Kina mot en 75 prosent mekaniseringsgrad for avlingsproduksjon og høsting. En økning i landbruksmekaniseringen de siste to tiårene har ført til større effektivitet. Bruken av landbruksutstyr og maskiner som er mer presise i bruken av innsatsfaktorer og mindre forurensende, er også økende. Fra 2017 til 2020 fikk rundt 600 000 nye traktorer og skurtreskere installert motorer som skal redusere sot, smog og skadelig forurensning fra kjøretøyene, skriver FAO.

Andre satsingsområder er blant annet å fremme god jordhelse og drive klimasmart landbruk med formål å redusere klimaavtrykket til landbruket uten at det skal gå på bekostning av produksjonen av mat og næringas konkurransekraft. 

Sporet videre

Disse satsingsområdene viser at det finnes en klar og tydelig kurs videre for landbruket i Kina, selv om det fremdeles er en omfattende og utfordrende jobb å komme til målet.

Vår reise er imidlertid ved veis ende. Tre timer har passert og hurtigtoget glir elegant inn på den massive futuristiske stasjonen i Nanjing. Passasjerene forsvinner raskt ut av vognene og gjennom de papirløse billettsperringene. Det er vanskelig å ikke la seg imponere av nybyggene og effektiviteten til systemet. Store menneskemengder forflyttes over enorme avstander på en rask og bekvem måte. I tillegg er det ganske utrolig at jernbanen ble bygd i løpet av 10-12 år; mer enn halvparten de siste fem-seks årene. Det hele er en demonstrasjon av kinesisk høyteknologi og effektivitet.