Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Grisetang (Ascophyllum nodosum) er en brunalge med gulbrune til olivengrønne, belteformede «blader» som kan bli opptil 2 m lange. I gamle dager ble grisetang, som det norske navnet antyder, brukt som fôr til griser, storfe og andre husdyr. Grisetangen vokser i den nedre delen av tidevannssonen på beskyttede steder. Der hvor leveområdet går tørt ved lavvann, er arten svært enkel å høste.
Smalving (Membranoptera alata) er en liten rødalge som aldri blir høyere enn 20 cm. Makroalgen festes til underlaget med en liten hefteskive. Herfra vokser de lyserøde til mørkebrunrøde bladene ut. Alle bladene har en tydelig midtribbe med bladflater som ser ut som vinger på begge sider. «Vingene» kan være opptil 4-5 mm brede. Det er bladvingene som har gitt opphav til artens norske og vitenskapelige navn.
Spiraltang (Fucus spiralis) er nært beslektet med blæretang (Fucus vesiculosus). Noen ganger er det vanskelig å skille de to artene fra hverandre. I motsetning til blæretangen har spiraltangen ingen blærer på overflaten av bladene. Det finnes imidlertid noen former av blæretang på utsatte kystområder som heller ikke har blærer. Når spiraltaren tørker ut ved lavvann, kan man ofte se at bladene vrir seg til en spiral. Dette artsspesifikke kjennetegnet gjenspeiles både i det norske og det vitenskapelige artsnavnet (‘spiralis’).