Trærnes forsvar

Granbarkbillen er en av granas verste fiender. Vanligvis utnytter billene svekkede og døende trær, slik som vindfall, ferskt tømmer eller tørkestressa trær. Men etter tørke eller store vindfellinger kan de øke dramatisk i antall og angripe friske trær. Da kan millioner av trær stryke med, slik som i Sør-Norge på slutten av 1970-tallet. Mange biller må angripe treet samtidig for at angrepet skal lykkes. Billene koordinerer sine masseangrep ved hjelp av feromoner – kjemiske duftstoffer som lokker flere biller til treet. Billene bærer også med seg blåvedsopper som blant annet stanser vanntransporten slik at treet dør.

To former for forsvar

Grana har to grunnleggende former for forsvar mot insekter og sykdommer – stående forsvar og mobiliseringsforsvar. Seig og giftig kvae er en viktig del av begge formene. Det stående forsvaret er på plass hele tiden og består blant annet av kvae lagret i kvaekanaler i barken og veden. Det er slik forhåndsprodusert kvae som pipler ut når du skjærer i barken til et grantre. I tillegg har grana et mobiliserbart forsvar som først aktiveres når treet blir angrepet. En viktig del av mobiliseringsforsvaret er produksjon av nye kvaekanaler.

Vaksinering mot billeangrep

Forskning ved NIBIO har vist at grana kan «vaksineres» mot billeangrep. Trær som får en liten dose soppsmitte eller sprøytes med et plantehormon blir mer motstandsdyktige mot senere angrep. «Vaksinen» gjør at trærne raskt produserer store mengder kvae når billene angriper. Trær som produserer store mengder kvae i ukene etter «vaksineringen» er mye mer motstandsdyktige enn trær med en svak kvaerespons.

I et feltforsøk i Sverige fant vi at svake trær hadde 20 ganger så mange billeangrep på stammen og nesten 40 ganger så mye billegnag i barken som sterke trær. Sterke trær økte mengden kvae i barken hele 240 ganger sammenlignet med nivået i ikke-vaksinert bark. Mengden kvae trærne hadde i barken før de ble vaksinert hadde ingen betydning for motstandskraften.

Bartrær er overlevere

Gran og andre bartrær er mestere i å overleve og inkluderer noen av de eldste og største artene som finnes. Bartrærnes økologiske suksess er blant annet et resultat av deres effektive forsvar, utviklet gjennom flere hundre millioner års samspill med barkbiller og andre fiender.