Hvordan granbarkbillen og blåvedsopp dreper trær

Granbarkbillen må samarbeide for å overvinne forsvaret til trær som er 200 millioner ganger større enn dem selv. Derfor angriper de i flokk der hundrevis av biller borer seg inn i barken i løpet av noen få dager. Slike massive angrep kan sette granas forsvar ut av spill og gjøre barken beboelig for billelarvene. Billene bruker kjemisk massekommunikasjon til å koordinere angrepene. De første individene som borer seg inn sender ut kjemiske signaler, såkalte feromoner, som forteller andre biller at et angrep er i gang.

Billene samarbeider med blåvedsopp

I tillegg til at billene jobber sammen er de også involvert i en annen form for samarbeid. Hver eneste bille bærer med seg spesielle sopper både på utsiden av kroppen og inne i tarmen. Disse blåvedsoppene gjør en viktig jobb med å bryte ned treets kjemiske forsvar. På den måten blir hvert enkelt billeangrep en tøffere utfordring for treets forsvar.

Billenes gnag alene er nemlig ikke spesielt ødeleggende for treet, hvert fall ikke i starten av et angrep. Hver hunnbille gnager bare ut en 10 centimeter lang og 2-3 millimeter bred gang i barken, og selv om det er mange ganger vil de ikke gjøre nok skade til å drepe treet. Men soppene som billene bærer med seg vokser innover i barken og øker skadevirkningen av hvert angrep. Soppene er også spesialister i å bryte ned giftstoffene i trærnes kvae. Faktisk kan granbarkbillens følgesvenner produsere deler av billenes livsviktige feromonsignal. Granbarkbillene og soppene deres utfyller og forsterker dermed hverandre i en felles kamp mot treets forsvar.

Partnerskapet mellom barkbiller og sopp er et godt eksempel på et samliv der begge parter har gjensidig nytte av hverandre. Billene er selve motoren i forholdet og tilbyr soppen trygg og treffsikker transport til et egnet levested. Soppen på sin side hjelper billene med å nøytralisere det ellers så dødelige forsvaret til grana. Det er fremdeles mye vi ikke vet om den kjemiske og biologiske krigføringen mellom trær, barkbiller og sopp, men ved hjelp av DNA-teknologi og andre moderne forskningsverktøy trenger vi stadig dypere inn i dette fascinerende samspillet. Mer kunnskap vil forhåpentligvis gjøre oss bedre i stand til å kontrollere noen av skogens viktigste skadegjørere.