Spisslønn er et varmekjært lauvtre, og den eneste arten i lønneslekta som har klart å komme seg helt nord til Norge ved hjelp av egen frøspredning. I Norge har spisslønn sin hovedutbredelse på Østlandet og Sørlandet. Treet er kjent for både vakre blomster tidlig på våren og flotte farger på bladene utover høsten.
Spisslønn (Acer platanoides) tilhører lønnefamilien og er sambu, som betyr at planten har adskilte hannlige og hunnlige blomster. Lønna blomstrer i april–mai før løvsprett, med vakre gulgrønne blomster og mye nektar. Insekter tar seg av pollineringen. De langstilkede bladene sitter parvis motsatt på kvistene og har flere spisse, tydelige lapper med få tenner i bladkanten. Frukten er en såkalt dobbel samara, frø med store vinger som sørger for vindspredning. Lønn står ofte spredt innimellom andre trær. Spisslønn blir rundt 25 meter høy og opptil 200 år gammel.
Utbredelse
Spisslønn har en vid utbredelse som strekker seg over store deler av Europa, helt til Kaukasus i øst. Sannsynligvis overlevde den siste istid i refugier sør i Europa. I Norge har spisslønn sin naturlige utbredelse på Østlandet, og på Sørlandet der den vokser langs kysten til Spind i Vest-Agder. Vi finner også spisslønn på Vestlandet, der den er i spredning. Om forekomstene på Vestlandet er naturlige eller ei, vet man ikke. I Nord-Trøndelag, Nordland og Troms har spisslønna spredt seg fra plantede forekomster.
Propeller for effektiv spredning
Spisslønn kom til Norge i subboreal tid (5000 - 2500 år før nåtid) sammen med eik, ask og lind. Sen spredning og geografiske barrierer (Dovrefjell) kan være forklaringer på hvorfor spisslønn ikke er mer utbredt lengre nord. Sannsynligvis har ikke alle treslagene i Norge nådd sitt potensielle utbredelsesområde enda. Artenes potensielle utbredelse vil også kunne endre seg med de klimaendringene som står på trappene.
Spisslønnfrøet med sine store vinger som roterer som propeller i lufta, kan spre seg med vinden over store avstander. Sannsynligvis ville den selv klart å gjøre "spredningshoppene" til Nord-Trøndelag, Troms og Nordland hvis den hadde hatt lengre tid på seg.
De langstilkede bladene til spisslønn sitter parvis motsatt på kvistene og har flere spisse, tydelige lapper med få tenner i bladkanten. Foto: Dan Aamlid
Bruksegenskaper
Spisslønn har en jevn og fin tekstur, med lys farge og er et middelshardt trevirke. Virket har tradisjonelt blitt brukt i bruksgjenstander og verktøy, men også til møbler og finér. Den har gode styrkeegenskaper og er godt egnet til møbler med bøyde emner.
Lønnesirup utvinnes hovedsakelig fra sevjen hos kanadiske sukkerlønn, men kan også tappes fra andre lønnearter. Sevjen av spisslønn blir ikke brukt til sirupproduksjon, siden andre lønnetreslag gir bedre utbytte.
Lønnas høstfyrverkeri
Hva gir oss lønnas vakre høstfarger? De fleste trærne bryter ned klorofyllet for å trekke tilbake de nyttige nitrogenforbindelsene som er i klorofyllmolekylet. Når klorofyllet trekkes tilbake kommer de gule fargestoffene til syne (karotenoider, xantofyller og falavonoider), fargestoffene som hele tiden har vært der. Lønn bygger dessuten opp nye fargestoffer i bladene når høsten kommer, røde antocyaniner.
Hvorfor bruker lønna energi på å bygge opp nye fargestoffer når bladene uansett snart skal felles? Noen forskere har lansert en teori om at de røde fargestoffene er et signal til insekter som leter etter overvintringsmuligheter om å ligge unna. Ved å bruke ressurser på å vise seg fram, signaliserer trærne et godt forsvarsystem og bladlusene vil dermed kanskje styre unna de mest prangende trærne.
Lønn er med sine sterke røde høstfarger en av tresortene som blir minst infisert av bladlus, noe som gir støtte til denne teorien. En annen forklaring på hvorfor lønn produserer nye fargestoffer på høsten, er at det røde pigmentet fungerer som "solkrem" Under høsten avtar fotosynteseaktiviteten og de røde pigmentene kan være en ekstra beskyttelse for å hindre at de siste klorofyllmolekylene blir skadet av UV stråler.
Platanlønn svartelistet
Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er en slektning av spisslønn, som er i kategorien svært høy risiko på Norsk fremmedartsliste 2018. Den er i dag i rask spredning og finnes i hele Norge. Spisslønn kan forveksles med platanlønn, men platanlønna har mattere blader uten spisser, ikke melkesaft i bladstilken, hengende blomster, spiss vinkel mellom de to vingene i frukten og bark som gjerne skaller av.
Til Norge kom platanlønn trolig rundt 1750 da den ble brakt hit og plantet som prydtre ved storgårder, kirker og i byer. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet forvillet platanlønnen seg. Mens spisslønn produserer frø først ved 25-30 års alder, er platanlønna gjerne dobbelt så tidlig ute, med blomstring og frøsetting allerede fra 10-15 års alder. Ungplantene til platanlønn tåler å vokse i skygge, noe som gir platanlønn fortrinn framfor andre treslag. Samtidig er den en kolonist og sprer seg til brakk innmark, beitemark som ikke lenger er i bruk og kantsoner som ikke slås.
Plakat om Spisslønn
Norsk genressurssenter har utarbeidet en plakatserie med informasjon om norske skogtrær. Følg linken under for gratis nedlasting eller bestilling.
Trærne blomstrer på bar kvist i mai, samtidig med lauvsprett. Befruktningen skjer ved insektbestøvning. Frøet er normalt modent i september, oktober. Lønn har årviss frøsetting og gode frøår med 1-2 års mellomrom. Foto: Dan Aamlid
Treslag med god resonans
Lønn har gode resonansegenskaper og brukes mye i musikkinstrumenter som piano og fiolin. Fiolinprodusenter bruker treslaget til produksjon av bunnplaten på instrumentene.
