Valbjørk gir verdifull masurved

Naturlige forekomster av valbjørk følger hengebjørkas naturlige utbredelsesområde. I Norge finnes flest forekomster på Østlandet, men forekomstene er spredt. Valbjørk finnes også i sørlige områder i Sverige og Finland, i Baltikum, Karelen og Hviterussland.

Trevirke av masurved er høyt verdsatt, og kan brukes til detaljer på møbler og interiør, i tillegg til blant annet knivskaft. Kvistfritt materiale kan brukes til finering av møbler. Napoleon skal ha fått et helt møblement i gave fra Keiser Alexander 1 av Russland.

Hva er masurved

De brune tegningene i veden som gir det spesielle uttrykket dannes ved at sår og sprekker i kambiet fylles med såkalt kallusved, som blant annet inneholder barkceller. Dette gir den brune fargen i mønsteret. I tverrsnittet vil veden ha V-formede tegninger, med V-en rettet mot kjernen, mens lengdesnittet viser de fine uregelmessige flekkene som gir den typiske masurveden. På stående trær kan masurdannelsen sees som utbulinger på stammen.  

Andre vedstrukturer på bjørk

Bjørk har også andre former for uregelmessig vedstruktur som gir verdifullt trevirke.

Flammeved oppstår når fibrene i veden vokser i et bølget mønster, antagelig forårsaket av en unormal vekstaktivitet i kambiet. På flammeved vil en ikke finne de typiske brune cellene som gir masurveden. Trevirke med det flammete uttrykket kan finnes hos flere treslag, for eksempel lønn, or, osp og selje. Hos bjørk er grov og oppsprukken skorpebark ofte en indikasjon på flammeved.  

Bjørkevedflua kan også lage mønster i bjørkeveden, men disse små brune tegningene vil alltid følge årringen og kan på den måten skilles fra masurveden. Det er larvene til bjørkevedfluen som lager mønsteret. Flua legger egg i unge skudd, og når larven er klekt gnager den i vekstlaget oppover stammen og gangene fylles med brunt spinn som gir brune, uregelmessige striper.

Kuleformede utvekster på bjørk danner også spesielle vedkvaliteter. Rirkuler skyldes unormal knoppdannelse, og når en fjerner barken på disse kan en se knoppanleggene som små utvekster. Rirkuledannelsen er vanligere på vanlig bjørk enn på hengebjørk. Koter er kuleformede utvekster med jevne årringer. Bjørkekoter bruker ofte til å lage kopper, skåler eller større fat.  

Mikroformering sikrer godt plantemateriale

Egenskapene som gir det spesielle mønsteret i masurveden er genetisk betinget, men bare 30-50 % av frø som spirer fra valbjørktrær blir opphav til nye valbjørkplanter. I et plantefelt eller treklynge med bare valbjørk vil en høyere andel av frøplantene arve disse spesielle egenskapene. Ved bruk av mikroformering kan en ta vare på og videreformere trær som har god vekst og stammeform og sikre at alle plantene har de spesielle egenskapene. Ved mikroformering brukes knopper av utvalgte mortrær. Vekstpunktet dyrkes på et spesielt næringssubstrat under sterile forhold. De nye skuddene som vokser frem (mikroskudd) kan deles og flyttes over på nye glass. For å utvikle røtter flyttes mikroskuddene over på jord/torv i pottebrettene.

Etableringsfasen  

Siden valbjørk er en form av hengebjørk er det samme krav til næringsrik og veldrenert jordsmonn. Konkurrerende vegetasjon er en av utfordringene ved planting av lauvskog. Plantefeltene må derfor følges tett opp de første årene etter planting. Hjortevilt, hare og smågnagere er en annen stor utfordringen ved planting av lauvskog. Inngjerding av felter hvor plantes verdifulle lauvtrær kan derfor være nødvendig. Ved god ugrasbekjempelse begrenses samtidig skader av smågnagere.

Bedre tilvekst gir økt masurdannelse i veden

Bjørk er et treslag som krever god lystilgang for å trives. For god utvikling av masurved er det derfor også viktig å gi trærne plass etterhvert som de vokser til. Ved tidlig tynning kan det taes ut mindre emner til knivskaft og annet. Da kan de beste fremtidstrærne velges ut.  Masurveden er svært godt betalt og kvistfritt, rettstammet virke vil oppnå den beste prisen. Stammekvisting er et viktig tiltak for å øke kvaliteten på trevirket. For å opprettholde god vekst i trærne, er regelen at halve trehøyden bør ha friske kvister med bladverk som sikrer tilveksten. For å sikre rask overgroing av såret som dannes ved kvistingen, kan stammekvistingen gjerne starte når trær er unge. Da er grenene som skal kuttes av unge. Plantefeltene kan deretter følges opp med ny stammekvisting årlig eller annet hvert år, til ønsket høyde med kvistfri stamme er oppnådd.