Småasalgruppa

De fem småartene kan være vanskelig å skille, og det er usikkert hvorvidt alle fortjener artsstatus. De representerer uansett en variasjon det er viktig å rette fokus mot. Småasalene er kjennetegnet ved å ha mer eller mindre smalt elliptiske blad som er 1,5-3 ganger så lange som brede og skåret minst 1/4 inn mot midtnerven.

Til venstre på siden kan du lese mer om hver enkelt underart

I all hovedsak mangler bladene frie småblad, men unntak kan komplisere skillet mot rognasal. Vanligvis har småasalene smalere og mindre blad enn rognasal. Dersom de har frie småblad gjelder dette oftest ett basalt og lite småblad som overlapper med resten av bladplata. Rognasal har parvis frie og relativt store småblad som er godt adskilt fra resten av bladplata.

Blad av svensk asal kan være delt så langt inn at den også kan forveksles med småasalene. Svensk asal (se under sørlandsasal-gruppa) er gjerne større, ofte plantede trær, med god stamme og bredere og rundere bladlapper enn artene i småasal-gruppa. Bladbehåringen er også forskjellig; brunlig hos svensk asal og lyst grålig hos småasalene.

Fruktene hos småasalene er relativt små, oransjerøde til mørkerøde, runde til noe avlange med 2-3 rom til forskjell fra blant annet rognasal som har større og bredere frukter med 3-4 rom. De har få og mer eller mindre tydelige korkporer, og variasjonen i denne karakteren gir ikke grunnlag for å skille mellom artene. Småasalene blir sjelden høyere enn 6-7 meter.