Nordlandsasal

Kjennetegn

Nordlandsasal har elliptiske blad (bladplate (8,5-)9-10 × 4,5-6 cm) som er nær dobbelt så lange som brede (lengde-breddeforhold 1,7-2) og mer eller mindre avrundete med bredt kileformet basis. Bladlappene er varierende inndelt fra 1/3 til 3/5 mot midtnerven med trange skar (innskjæringsgrad (0,3-)0,5(-0,6)). Lappene er oftest noe avrundete og med mindre framtredende bladtenner. Bladene har (7-)8-9(-10) par sidenerver og ofte innskutte nerver mellom disse. Bladstilken og nervene er lyse og ikke rødlige i fargen.

Blomstene er 10-12 mm brede med 0,7-0,95 mm lange, vanligvis rødlige, pollenknapper. Pollenknappfarge er en karakter som muligens kan variere på lokaliteten. Hvite pollenknapper er også observert. Fruktene er noe avlange og oransjerøde.

Skilletegn mot småasal, som den ligner mest, finnes i bladenes form og innskjæring, blomsterstørrelse og pollenknappfarge.

Nordlandsasal vokser opp til et relativt lite tre på opp mot 4-6 m. Den vokser i brattlendte skogkanter og kratt på skrinn jord i berg og ur, i hovedsak på baserik grunn.

Kulturhistorie og prydpotensiale

Frøkilder av nordlandsasal finnes i handelen. Dette skyldes nok først og fremst interesse knyttet til den lokale utbredelsen. Nordlandsasal har omtrent det samme, noe begrensede, prydpotensialet som de andre artene i gruppa.

Utbredelse

Nordlandsasal er en sjelden norsk endemisme med svært begrenset utbredelse. Arten er bare kjent fra et fåtall individer ved Reppen i Bindal kommune i Nordland. Planter funnet lenger nord ved Reppsundet og langs nordsida av Tosenfjorden avviker noe fra hovedformen.

Verneinteresser

Den svært lokale utbredelsen gjør at nordlandsasal vurderes som sterkt truet i den nye norske rødlista for 2010. Populasjonene er små, individfattige og trolig i tilbakegang på grunn av redusert jordbruk og endringer i skogsdrift.

Reppen naturreservat ble opprettet i 2000 hvor ett av verneformålene er å bevare kjerneforekomsten av nordlandsasal. Plantene varierer noe mellom lokalitetene, og naturreservatet representerer den typiske formen fra Reppen. Det er nødvendig med skjøtsel for å unngå gjengroing på den aktuelle lokaliteten. 

Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald