Grenmarasal
![subpinnata_93-112_1](/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/bestemmelsesn%C3%B8kkel-for-sorbus/smaasalgruppa/grenmarasal/_/image/58c92ce4-ccb1-46ad-b54e-47a231c72498:0b048aabd931c41b3047df732019c7b872cecf25/max-1280/subpinnata_93-112_1.jpg?quality=60)
Grenmarasal har elliptiske blad (6-9 × 3-6 cm) som er halvannen til to ganger så lange som brede (lengde-breddeforhold 1,4-2,2), med avrundet spiss og bredt kileformet basis. Foto: Per H. Salvesen
Grenmarasal (Sorbus subpinnata Hedl.) finnes bare i Grenlandsområdet og rundt Kristiansand. Den er blant de rødlistede artene i slekta med få forekomster stort sett i områder med sterkt utbyggingspress.
Kjennetegn
Grenmarasal har elliptiske blad (6-9 × 3-6 cm) som er halvannen til to ganger så lange som brede (lengde-breddeforhold 1,4-2,2), med avrundet spiss og bredt kileformet basis. Bladene er oftest skåret 1/3-1/2 inn mot midtnerven (innskjæringsgrad 0,3-0,6) med trange skar mellom de bredt avrundete lappene. Bare sjelden ses ett fritt småblad ved basis.
Bladene har (7-)8-9(-10) par relativt tydelige sidenerver, ofte med innskutte nerver mellom disse. Bladstilk og nerver er lyse, ikke rødlige. Blomsten hos grenmarasal er 10-12 mm bred. Hos typiske former av grenmarasal er pollenknappene kremfargete. Rødlige pollenknapper er funnet hos planter som også avviker i andre trekk. Disse bør kanskje oppfattes som en egen småart. Fruktene blir avlange og oransjerøde.
Grenmarasal vokser opp til et lite tre på 4-7 m med relativt kraftige, stive kvister. Arten vokser gjerne på skrinn jord i bratte berg, på åsrygger, i furuskog og tørre skogkanter, og i all hovedsak på baserik grunn.
Kulturhistorie og prydpotensiale
Grenmarasal er i dag ikke i bruk som prydtre, men tas enkelte steder vare på av hageeiere i områder hvor den vokser naturlig. Vi anser den for å ha et visst prydpotensiale på grunn av sine blanke blad. Siden artene i småasal-gruppa generelt er kortvokste kan de ha en nisje som prydtrær i småhager eller i grupper der det ikke passer med for store trær.
Utbredelse
Grenmarasal er en norsk endemisme og finnes på Sørøst-landet først og fremst i Grenlandsområdet og ved Kragerø i nedre Telemark, samt ved Kristiansand i Vest-Agder (Grimstad) har vært ført til grenmarasal men skiller seg fra den typiske formen i ulike trekk. Enkelte av disse representerer trolig egne, lokale utviklingslinjer.
Verneinteresser
Grenmarasal vurderes som nær truet i den nye norske rødlista for 2010. Den har relativt få forekomster og vokser dessuten særlig i områder med utbyggingspress. Den er mange steder allerede forsvunnet under veianlegg, industri eller annen bebyggelse og er registrert som en art i tilbakegang. Det kan også være at den inneholder genetisk variasjon det kan være verdt å ta vare på med tanke på framtidig foredling som prydtre.
Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen.
![Kart_smaasal_gruppa-1.jpg](/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/bestemmelsesn%C3%B8kkel-for-sorbus/smaasalgruppa/grenmarasal/_/image/5278293f-a313-41aa-80af-0665ddc2353d:b4fefb35f86518e5a4a897fb65f35ceabf65fbfe/width-768/Kart_smaasal_gruppa-1.jpg)
KONTAKTPERSON
![](/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/bestemmelsesn%C3%B8kkel-for-sorbus/smaasalgruppa/grenmarasal/_/image/095aac7d-b38b-4e45-aed3-564f9bfdfb90:55b3c249dda523c8c69cc420747e5156cd955309/max-400/Oda%20Spongsveen.jpg?quality=60)
Oda Otilie Holltrø Spongsveen
Rådgiver
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 481 49 956 oda.spongsveen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
![Grenmarasal_subpinnata_Klevstrand.jpg](/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/bestemmelsesn%C3%B8kkel-for-sorbus/smaasalgruppa/grenmarasal/_/image/bf98019f-beab-47b5-af63-7727161c6f52:4a07c4a382eedcddc1ab93c9142365e51d1fef89/width-768/Grenmarasal_subpinnata_Klevstrand.jpg)
Ordforklaring
Endemisme
Brukes om en organisme (gjerne en art) med naturlig utbredelse begrenset til et bestemt område; eks. endemisk for Norge.
![Grenmarasal_subpinnata_blomst_Breviksbrua.jpg](/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/bestemmelsesn%C3%B8kkel-for-sorbus/smaasalgruppa/grenmarasal/_/image/7727a763-fd12-40af-9823-786fecd9d2ae:fe1e7f605e65a2d41bb90c38d966c02a3f2ebd16/width-768/Grenmarasal_subpinnata_blomst_Breviksbrua.jpg)
![Grenmarasal_subpinnata_frukt_Breviksbrua.jpg](/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/bestemmelsesn%C3%B8kkel-for-sorbus/smaasalgruppa/grenmarasal/_/image/d624c9a0-107a-49c2-b47e-49c9ed5cc033:2af66d625998dcc5560bf3945e7ce6ff87bf6875/width-768/Grenmarasal_subpinnata_frukt_Breviksbrua.jpg)
KONTAKTPERSON
![](/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/bestemmelsesn%C3%B8kkel-for-sorbus/smaasalgruppa/grenmarasal/_/image/095aac7d-b38b-4e45-aed3-564f9bfdfb90:55b3c249dda523c8c69cc420747e5156cd955309/max-400/Oda%20Spongsveen.jpg?quality=60)
Oda Otilie Holltrø Spongsveen
Rådgiver
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 481 49 956 oda.spongsveen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43