Skogtilstanden rundt 1900 var sterkt preget av en langvarig reduksjon i trevolumet som følge av omfattende dimensjonshogst eller plukkhogst der de største trærne ble tatt ut. I denne konteksten ble Landsskogtakseringen etablert i 1919 med formål å kartlegge tilstanden i skogen. Tidsseriene viser at tilveksten etter hvert økte betydelig, og det samlede trevolumet i norske skoger har mer enn tredoblet seg siden 1920-tallet. I dag står det nærmere 1 milliard kubikkmeter trevolum i Norge (Figur 1).

Den dårlige tilstanden i begynnelsen av 1900-tallet medførte en offensiv skogpolitikk med fokus på økt planting og mer produksjon på skogarealene. I tillegg ga en kraftig satsing på skogplanting etter krigen en skog som fram mot år 2000 var veldig produktiv og hadde en stor tilvekst. Den omfattende skogplantingen som fant sted i perioden fra 1950 til utpå 1980-tallet resulterte imidlertid også i en skjev aldersfordeling. Mye av denne plantede skogen er nå kommet i hogstmoden alder og blir hogd.

Med økt hogst og mindre skog i den mest produktive alderen har tilveksten siden 2010 gradvis avtatt. De siste årene har tilveksten gått noe ned samtidig som hogst og trær som dør naturlig i skogen (naturlig mortalitet), har økt (Figur 2). Spesielt den naturlige mortaliteten har økt kraftig de siste årene og vi ser nå at hogst og naturlig mortalitet til sammen er større enn tilveksten i granskog (Figur 3).

Når hogst og mortalitet er høyere enn tilveksten blir det en reduksjon i volum, og dermed også karbonlager. Dette har nå skjedd for gran i Norge (Figur 3) og gjelder spesielt i sentrale østlandsområder, der det drives et svært aktivt skogbruk (Figur 4).

Forholdet mellom tilvekst og hogst er en sentral indikator for utviklingen av norsk skog. En trendendring som den vi observerer nå bør tas til etterretning. Dette gjelder både med hensyn til næringsmessige ambisjoner om tilgang til råstoff, klimaambisjoner om karbonlagring og tilpasning til klimaendringer, samt andre økosystemtjenester som biologisk mangfold, som også direkte påvirkes av slike endringer. Effekten på disse ulike områdene bør naturligvis belyses i mer detaljerte og spesifikke analyser. Denne endringen bør tas med i strategiske vurderinger av drift og forvaltning av norsk skog.

Definisjoner

Landsskogtakseringen gir oversikt over skogressursene i Norge. Landsskogtakseringens registreringer er en utvalgskartlegging av areal-, ressurs- og miljødata. Det blir registrert parametere som gir opplysninger om skogarealet, kubikkmasse og tilvekst, driftsforhold og miljøtilstand. Nye registreringer har blitt og blir lagt til for å møte nye behov fra samfunnet, slik at Landsskogtakseringen i dag leverer grunnlagsdata for både klimagassrapportering, miljøtilstand og andre områder.

Landsskogtakseringen gjennomføres som prøveflatetakst. Hver prøveflate er på 250 m² og ligger i et forband på 3 x 3 km under barskoggrensa (lavlandet) der mer enn 90% av skogbiomassen befinner seg. I alt er det cirka 22 000 prøveflater og 12 000 av dem i skog.  1/5 av flatene måles per år. Etter fem år foreligger data fra alle flatene over hele landet og et nytt takstomdrev påbegynnes der de samme flatene blir oppsøkt igjen og endringen måles.  Det er ikke bare flater i skog som måles, men også flater som befinner seg på andre arealer. Eksempelvis oppsøkes og måles flater på både myrer og i fjellet dersom det vokser minst ett tre på flaten. Landsskogtakseringens flatenett inkluderer også ikke-tresatte arealer og arealbruksendringer mellom jordbruksareal, myr og vann, bebyggelse og skog rapporteres årlig i Norges klimarapportering.

Referanseår er definert som midtåret i en femårsperiode. De endringene som ble observert på en flate som ble målt i ett enkelt år, er endringer som har skjedd i løpet av de fem årene som har gått siden flaten sist ble målt. Årlige verdier er basert på 1/5 av flatene og varierer derfor mer på grunn av den statistiske usikkerheten som følger av et mindre utvalg. Glattede verdier er basert på hele utvalget og varierer dermed mindre.

Trevolum, også kjent som volum eller tømmervolum, refererer til volumet av stammer som er egnet for sagbruk eller annen industriell bruk. Dette måles i kubikkmeter uten bark.

Tilvekst refererer til økningen i tømmervolum, og dette beregnes på de levende trærne gjennom hele observasjonsperioden.

Brutto endring er summen av volumendringer (netto endring) på Landsskogtakseringens flater, pluss hogst og naturlig mortalitet. Brutto endring inkluderer både avskoging og påskoging, og gir dermed et mer omfattende bilde enn tilvekst. Imidlertid er det kun mulig å beregne brutto endring ved hjelp av nyere data.

Hogst inkluderer vanlig hogst, men også fjerning av trær før avskoging, det vil si en permanent endring fra skog til annen arealbruk. For de hogde og avdøde trærne er 2,5 år tilvekst inkludert.

SSB-Hogst i skogskubikk er basert på SSBs statistikk over skogavvirkning for salg, men inkluderer en korreksjon for de delene av tømmervolumet som blir liggende igjen i skogen og derfor ikke er inkludert i den opprinnelige statistikken.

Østlandet er definert som fylkene Hedmark, Buskerud, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold før regionsreformen som ble vedtatt i 2017.