Nøkkeltall 2014-2018

Skog dekker litt over 12 millioner hektar og utgjør nesten 38 prosent Norges landareal. Bartredominert skog dekker 57 prosent av skogarealet og 41 prosent er lauvtredominert. Nasjonalparker og naturreservater med skog som vernetema utgjør omlag 4,3 prosent av skogarealet (1.1.2018). Det står nå 963,6 millioner kubikkmetere med tømmer i Norges skoger, og tilveksten er på 24,6 millioner kubikkmetere pr. år.

Jubileum_original_black_norsk-03.jpg
Areal_1418.JPG
Norges landareal er 32 378, 2 tusen hektar.

      

Areal_Skogtyper_1418.JPG
Skogtypenes fordeling på skogarealet.

     

Areal_HKL_Bon_1418.JPG
Skogbruksmarkarealet fordelt på hogstklasser og bonitet.

    

Tilv_vol_avvirk_1919_2018.JPG
I løpet av de siste 100 årene er skogvolumet tredoblet. Årlig tilvekst er mer en dobbelt. Skogavvirkningen er i dag 53 % av tilveksten.
Areal_Alder_1418.JPG
Skogen på skogarealet fordelt på aldersklasser. Skog på arealer som er definert som Annet (tekninsk impediment) er ikke inkludert.
DEFINISJONER

Skog: Kronedekning på 1 daa skal være over 10 % for trær som er eller kan bli minst 5 m høye på den aktuelle lokaliteten. Hvis arealet er midlertidig uten trevegetasjon defineres det fortsatt som skog. 

Produktiv skog: Skog som i årlig gjennomsnitt kan produsere minst 1 m3 trevirke med bark pr. hektar og år under gunstige bestandsforhold.

Skogbruksmark: Produktiv skog som kan anvendes til skogbruk.

Uproduktiv skog: Skog som ikke kan produsere 1 m3 trevirke med bark pr. hektar i årlig gjennomsnitt under gunstige forhold.

Annet tresatt areal: Kronedekning på 1 daa må være mellom 5 og 10 % for trær som er eller kan bli minst 5 m høye på den aktuelle lokaliteten.

Snaumark: Myr, fastmark eller kystlynghei hvor tresetting og buskvegetasjon mangler eller er så glissen at det ikke holder kravet til ”Annet tresatt areal”. Kystlynghei  omfatter lyngdominerte heier i låglandet langs kysten fra Aust-Agder til Finnmark.

Jordbruk/kulturbeite: Fulldyrket jord etter definisjon i økonomisk kartverk / Innmarksbeite eller overflatedyrket jord.

Vann: Ferskvann (minste bredde for bekker 4 m for utskilling som eget areal).

Annet: Teknisk impediment (bebyggelse, hager, veier, velteplasser, grustak o.l.).

Verneområder: Arealer som er vernet som nasjonalpark eller reservat med skog som vernetema. 

Skogareal 

Norges skogareal består av produktiv og uproduktiv mark som brukes  forskjellig. Definisjoner er i blå boks nede på venstre side.

 

     

1000

hektar

Standard feil

Skogareal   12 211,9 110,7
  Produktiv skog     8 667,7   82,5
    Skogbruksmark   8 298,4  
    Verneområder      266,6  
    Annen bruk      102,7  
  Uproduktiv skog     3 544,2   89,5
    Skog og utmark   3 241,6  
    Verneområder      260,3  
    Annen bruk

       42,3

 

 

   

Skogtyper

Det er størst arealer med boreale lauvtrær på skogarealet, omlag 40 prosent, deretter følger furu- og grandominerte skoger, henholdsvis 30 og 27 prosent.

På det produktive skogarealet er det størst andel med  grandominert skog 35 prosent, men boreale lauvtrær og furudominert følger tett på med 32 og 29 prosent.

De boreale lauvtrærne er den vanligste skogtypen på det uproduktive skogarealet med 58 prosent.

Edellauvskoger har sin største utbredelse langs kysten i sør, men det finnes forekomster på lokaliteter med gunstig lokalklima på Vestlandet.

  

Hogstklasse og bonitet

Hogstklassefordelingen viser at om lag 42 prosent av skogbruksmarka er hogstmoden skog i hogstklasse V, mens omlag 15 prosent er ung skog i hogstklasse II.  Det er en større andel av skog på lav bonitet (H40 = 06-08) i hogstklasse V sammenlignet med de lavere hogstklasser.

  

Volum

På skogarealet står det nå 964 millioner kubikkmeter uten bark (u.b.).  Det står mest kubikkmase på det produktive skogarealet.  Det er i dag 426 millioner kubikkmeter gran, 296 millioner kubikkmeter furu og 241 millioner kubikkmeter lauvtrær i de norske skoger.

      millioner m3 u.b. millioner m3 m.b.
Skogareal     963,6 1 134,1
  Produktiv skog   895,3 1 050,7
    Skogbruksmark 865,3 1 015,6
    Verneområder 26,5 30,9
    Andre arealer 3,5 4,2
  Uproduktiv skog   68,3 83,4
    Skog & utmark 63,2 77,2
    Verneområder 4,6 5,6
    Andre arealer 0,5 0,6

  

Tilvekst

Den årlige tilveksten i Norges skoger er beregnet til 24,6 millioner kubikkmeter, og den største tilveksten er i produktiv skog. Tilveksten for gran, furu og lauvtrær er nå henholdsvis 13,3, 5,5 og 5,8 millioner kubikkmeter pr. år.

      millioner m3
Skogareal     24,6
  Produktiv skog   23,3
    Skogbruksmark 22,8
    Verneområder 0,4
    Annet 0,1
  Uprodktiv skog   1,3
    Skog & utmark 1,2
    Verneområder 0,1
    Annet 0,0

 

 

  

Les mer om volum og tilvekst

Alder

På omlag 20 prosent av skogarealet står det skog som er mer enn 120 år gammel.  Av dette arealet er omlag 60 prosenet  furudominert- og 31 prosent er grandominert skog. Utviklingen over tid viser at det blir større arealer med eldre skog.

 

Treantall

Antall trær på skogarealet (over 5 cm i brysthøyde): 10,9 milliarder

Tjenester

Estimater basert på data fra Landsskogtakseringen

Ta i bruk Landsskogtakseringens data og lag dine egne estimater. Noen eksempler på mulige estimater er: skogareal, areal av ulike skogstyper eller aldersklasser og tømmervolum fordelt på ulike regioner.

Mer informasjon Til tjenesten