Sanntidsdata fra sensorer i bekker
Hvordan står det til i bekken?
De som bor i nærheten av en bekk har nok lagt merke til at bekken ikke alltid ser likedan ut. Som den greske filosofen Heraklit sa for to og et halvt tusen år siden: Du kan ikke gå ned i den samme elva to ganger! Med det mente han at elva hele tiden forandrer seg.
I Norge er elvene gjerne islagte om vinteren, så kommer våren med snøsmelting og høy vannføring, deretter kommer kanskje en tørr sommer med lav vannføring, før høststormene påny gi økt vannføring. I bekkene skjer slike endringer både oftere og raskere enn i elver. Nedbørfeltet til en bekk er lite, og en kraftig regnværsepisode kan forvandle en stilleflytende bekk til frådende vannmasser på bare noen timer.
Derfor overvåker NIBIO enkelte bekker så ofte som hver halvtime. Dette gjøres med sensorer, og på denne siden kan du følge med på vannkvaliteten i to jordbruksbekker i Akershus fylke: Kråkstadelva og Skuterudbekken. Data oppdateres hver dag klokken 9:00.
Vi legger ut disse data for at forvaltere, bønder og andre i nabolaget kan følge med på hva som skjer i 'nabolags-bekken'.
Til venstre på denne siden finner du et faktaark om sensorer.
Hva måler sensorene våre?
Det som måles i sensorene våre i disse to bekkene er turbiditet og vannhøyde. Turbiditet er et mål på mengden jordpartikler i bekken. Høy turbiditet betyr at det har erodert mye jordpartikler, enten fra jordene rundt eller fra bekkeleiet, som regel fra begge steder. Høy turbiditet betyr også høy konsentrasjon av fosfor i disse bekkene, siden de renner gjennom marin leire med naturlig høyt innhold av fosfor, og siden de drenerer jordbruksområder. Vannhøyden er - som navnet tilsier - hvor høy vannstanden i bekken er. Høy vannstand betyr høy vannføring, mens lav vannstand betyr lav vannføring.
Sanntidsdata er ikke kvalitetssikret
Det er viktig å være klar over at dette er rådata som ikke er kvalitetssikret. Nederst på denne siden gir vi eksempler på typiske feil i dataene, og disse feilene må vi rydde i før vi bruker dataserien i rapporter. Det kan f.eks. komme løv eller større partikler foran linsen som gir kortvarige utslag, eller linsen kan tilsmusses av finkornet sediment eller biofilm over lengre tid. Sensorene renses for hånd ca. hver 7-14. dag, og da kan vi enkelte ganger se at konsentrasjonene går ned etterpå, nettopp fordi det har lagt seg forurensning på linsen (se eksempler i figuren). Derfor må data gjennomgås og kvalitetssikres før de benyttes i rapporter.
Likevel er sanntidsdata verdifulle av mange grunner, blant annet fordi vi kan følge med på utviklingen fra dag til dag. Vi hører gjerne fra dere om dere ser at sensoren måler rett eller galt! Er vannet brunt og 'grumsete' og turbiditeten samtidig er høy, ja da er det sannsynlig at sensoren måler riktig. Er vannet lyst eller klart, og sensoren viser høy turbiditet, er det sannsynlig at det er forurening på linsen.
Vi håper mange vil ha nytte og glede av å gå inn på denne nettsiden og sjekke tilstanden i bekken!
KONTAKTPERSON
Eva Skarbøvik
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 416 28 622 eva.skarbovik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Faktaark om sensorovervåking
Informasjon om sensorer brukt i elver og bekker
Skuterudbekken
Nedbørfelt: 4,5 km2
Arealfordeling: Jordbruk: 61%, skog: 29%, bebygd; 8%, våtmark/myr: 2%
Vannområde: PURA
Kråkstadbekken
Nedbørfelt: 47 km2.
Arealfordeling: Jordbruk: 44%, skog: 45%, Bebygd: 7,3%, annet (eng, våtmark): 3,7%.
Vannområde: Morsa
KONTAKTPERSON
Eva Skarbøvik
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 416 28 622 eva.skarbovik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43