Tiltak i SMVF

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder kan f.eks. være kunstige kanaler der det før var våtmark, utrettede bekkeløp, lukkede bekkeløp eller høye, steinsatte kanal- og elvekanter. Inngrepene er gjort for å sikre matproduksjon, men kan skape utfordringer for biologisk mangfold. Her gis det råd om avbøtende tiltak som kan øke det biologiske mangfoldet uten at dette går vesentlig ut over matproduksjon. Tiltakene er rettet mot utbedring av de fysiske inngrepene, og det understrekes at andre jordbrukstiltak, som iverksettes for å redusere avrenning av næringsstoff eller plantevernmidler, uansett skal gjennomføres. Rådene er baserte på undersøkelser på Jæren i 2019-2020 (Pettersen m.fl. 2020), og når flere undersøkelser er utført vil vi oppdatere rådene.  

I henhold til definisjonen av godt økologisk potensiale (GØP) er tiltakene vurdert både i forhold til om de vil bedre økologisk potensiale, og om de vil gå vesentlig ut over landbruksproduksjonen. Miljømålet GØP bør altså vurderes for hver SMVF med tanke på miljøeffekt, kostnader og ulemper for landbruket.
Tiltakene er forklart nedenfor – se også tabell med alle foreslåtte tiltak  i slutten av denne temaartikkelen. 

Utlegging av stein, endring av strømningsmønster i bekk/kanal
Utlegging av stein er et enkelt tiltak som gir mer variert habitat i kanaler og bekker. Steinene kan legges i ulike formasjoner, som vist i figurene under. 
Det er viktig å velge ut rett type stein. Utlegging av sprengstein kan gi tap av nitrogen til vannet, som kan gi økt eutrofiering. Stabilitet blir oppnådd ved å legge ut større steiner med en diameter på 40 – 80 cm (ca. 10%). Det bør deretter fylles på med steiner fra 10 – 40 cm (ca. 60 %). Deretter bør det leggers ut gytegrus i størrelse 16 – 64 mm (ca. 30 %) (jf. råd gitt i Pulg m. fl. 2019).

Påvirkning på landbruksproduksjon: Steinsatte kanaler i jordbrukslandskapet er ofte dype, og steinlegging i bunnen antas derfor ikke å gi betydelig økt fare for oversvømmelse av areal. 

Kulper

Der det er mulig, kan små kulper anlegges i kanalene eller bekkene.  Dette kan for eksempel utføres når steinsetting i kanalene likevel trenger vedlikehold pga. utrasinger. Dimensjonering vil avhenge av vannføring og dermed også størrelsen på oppstrøms nedbørfelt. Dypere kulper i vassdraget gir laksefisk mulighet for overvintring, samt overlevelse ved ekstreme tørkeperioder. 

Tilknyttet dette er mer tradisjonelle tiltak som fangdammer, renseparker eller konstruerte våtmarker, som alle vil bidra til å endre vannhastighet og skape mer varierte habitat, samtidig som de også reduserer næringsstoffbelastningen. Det er viktig at dammene ikke anlegges slik at de blir et vandringshinder for fisk. 

Påvirkning på jordbruksproduksjon: Kulper antas ikke å påvirke jordbruket negativt i vesentlig grad. Renseparker og fangdammer er et etablert tiltak i jordbruket, og antas ikke å gå vesentlig ut over jordbruksproduksjonen. 

Kantvegetasjon

Kantvegetasjon  i form av trær og busker langs jordbruksvassdrag har stor betydning for biomangfoldet både på land og i vann. Restaurering av kantvegetasjon langs SMVFer anbefales derfor der det er mulig. Vegetasjonen vil også bidra til å hindre massiv vekst av vannplanter. Buskene bør plantes slik at de gir skygge på vannet i kanalene/bekkene. Tett vekst av nåletrær anbefales ikke da disse tar mye lys, og ikke gir tilstrekkelig nedfall av organisk materiale som kan fungere som mat for bunndyr.  

Påvirkning på jordbruksproduksjon: Trær og busker langs jordbruksvassdrag kan være en utfordring for driften. Steinsatte kanaler kan rase ut pga. røtter fra trær, og drensrør kan tettes. En løsning kan være å plante enkelte lavere, stedegne vierarter ved kanalene. Spredte forekomster av slike busker vil være adskillig bedre enn kun gras langs med kantene. Hvis busker og trær ikke kan etableres, bør det vurderes å plante gras og blomsterarter for pollinerende insekter langs med kanalene/bekkene. 

Remeandrering, åpning av bekkelukninger  og fjerning av steinsetting

Enkelte kanaler eller utrettede bekkestrekninger kan vurderes omgjort til mer naturlige bekkeløp, med svinger og økt variasjon. Bekkelukkinger og rørgater kan fjernes slik at vannet renner åpent i dagen. Dette vil kunne bedre økologien betraktelig. 

Påvirkning på jordbruksproduksjon: Dette tiltaket kan neppe gjennomføres alle steder, siden det kan gi ulemper for matproduksjon, men pilotprosjekter anbefales for å vurdere fordeler og ulemper. 

Oversikt over mulige tiltak i SMVFer, med vurdering av økologisk nytte og eventuelle ulemper for landbruket. (basert på Tabell 5.1 i NIBIO Rapport  106(9) 2020)