Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder kan f.eks. være kunstige kanaler der det før var våtmark, utrettede bekkeløp, lukkede bekkeløp eller høye, steinsatte kanal- og elvekanter. Inngrepene er gjort for å sikre matproduksjon, men kan skape utfordringer for biologisk mangfold. Her gis det råd om avbøtende tiltak som kan øke det biologiske mangfoldet uten at dette går vesentlig ut over matproduksjon. Tiltakene er rettet mot utbedring av de fysiske inngrepene, og det understrekes at andre jordbrukstiltak, som iverksettes for å redusere avrenning av næringsstoff eller plantevernmidler, uansett skal gjennomføres. Rådene er baserte på undersøkelser på Jæren i 2019-2020 (Pettersen m.fl. 2020), og når flere undersøkelser er utført vil vi oppdatere rådene.  

I henhold til definisjonen av godt økologisk potensiale (GØP) er tiltakene vurdert både i forhold til om de vil bedre økologisk potensiale, og om de vil gå vesentlig ut over landbruksproduksjonen. Miljømålet GØP bør altså vurderes for hver SMVF med tanke på miljøeffekt, kostnader og ulemper for landbruket.
Tiltakene er forklart nedenfor – se også tabell med alle foreslåtte tiltak  i slutten av denne temaartikkelen. 

Utlegging av stein, endring av strømningsmønster i bekk/kanal
Utlegging av stein er et enkelt tiltak som gir mer variert habitat i kanaler og bekker. Steinene kan legges i ulike formasjoner, som vist i figurene under. 
Det er viktig å velge ut rett type stein. Utlegging av sprengstein kan gi tap av nitrogen til vannet, som kan gi økt eutrofiering. Stabilitet blir oppnådd ved å legge ut større steiner med en diameter på 40 – 80 cm (ca. 10%). Det bør deretter fylles på med steiner fra 10 – 40 cm (ca. 60 %). Deretter bør det leggers ut gytegrus i størrelse 16 – 64 mm (ca. 30 %) (jf. råd gitt i Pulg m. fl. 2019).

Påvirkning på landbruksproduksjon: Steinsatte kanaler i jordbrukslandskapet er ofte dype, og steinlegging i bunnen antas derfor ikke å gi betydelig økt fare for oversvømmelse av areal. 

Fig1 komb_.jpg
Forslag til steinsetting av SMVF, sett ovenfra. T.v.: Steinene danner en S-formet strøm med virvler og variasjon. T.h.: Steinene danner en y-formet strøm med virvler og variasjon. Tegning: R.A. Pettersen. Se flere tegninger i rapporten.

Kulper

Der det er mulig, kan små kulper anlegges i kanalene eller bekkene.  Dette kan for eksempel utføres når steinsetting i kanalene likevel trenger vedlikehold pga. utrasinger. Dimensjonering vil avhenge av vannføring og dermed også størrelsen på oppstrøms nedbørfelt. Dypere kulper i vassdraget gir laksefisk mulighet for overvintring, samt overlevelse ved ekstreme tørkeperioder. 

Tilknyttet dette er mer tradisjonelle tiltak som fangdammer, renseparker eller konstruerte våtmarker, som alle vil bidra til å endre vannhastighet og skape mer varierte habitat, samtidig som de også reduserer næringsstoffbelastningen. Det er viktig at dammene ikke anlegges slik at de blir et vandringshinder for fisk. 

Påvirkning på jordbruksproduksjon: Kulper antas ikke å påvirke jordbruket negativt i vesentlig grad. Renseparker og fangdammer er et etablert tiltak i jordbruket, og antas ikke å gå vesentlig ut over jordbruksproduksjonen. 

Fig 2 kombo.jpg
I en utrasing av en ellers rett elvestrekning tar et andepar en hvil. Ved å ‘restaurere’ slike utrasinger forsvinner mangfoldet i kanalene, og det anbefales derfor å vurdere å anlegge små kulper og bakevjer ved restaureringstiltak (skissen). (Foto: Eva Skarbøvik).

Kantvegetasjon

Kantvegetasjon  i form av trær og busker langs jordbruksvassdrag har stor betydning for biomangfoldet både på land og i vann. Restaurering av kantvegetasjon langs SMVFer anbefales derfor der det er mulig. Vegetasjonen vil også bidra til å hindre massiv vekst av vannplanter. Buskene bør plantes slik at de gir skygge på vannet i kanalene/bekkene. Tett vekst av nåletrær anbefales ikke da disse tar mye lys, og ikke gir tilstrekkelig nedfall av organisk materiale som kan fungere som mat for bunndyr.  

Påvirkning på jordbruksproduksjon: Trær og busker langs jordbruksvassdrag kan være en utfordring for driften. Steinsatte kanaler kan rase ut pga. røtter fra trær, og drensrør kan tettes. En løsning kan være å plante enkelte lavere, stedegne vierarter ved kanalene. Spredte forekomster av slike busker vil være adskillig bedre enn kun gras langs med kantene. Hvis busker og trær ikke kan etableres, bør det vurderes å plante gras og blomsterarter for pollinerende insekter langs med kanalene/bekkene. 

Remeandrering, åpning av bekkelukninger  og fjerning av steinsetting

Enkelte kanaler eller utrettede bekkestrekninger kan vurderes omgjort til mer naturlige bekkeløp, med svinger og økt variasjon. Bekkelukkinger og rørgater kan fjernes slik at vannet renner åpent i dagen. Dette vil kunne bedre økologien betraktelig. 

Påvirkning på jordbruksproduksjon: Dette tiltaket kan neppe gjennomføres alle steder, siden det kan gi ulemper for matproduksjon, men pilotprosjekter anbefales for å vurdere fordeler og ulemper. 

Oversikt over mulige tiltak i SMVFer, med vurdering av økologisk nytte og eventuelle ulemper for landbruket. (basert på Tabell 5.1 i NIBIO Rapport  106(9) 2020)

Tiltak

Effekt på økologi

Påvirkning på jordbruk

Utlegging av stein i bunnen av kanaler

Bra for økologi i kanal/bekk.

Ingen negativ påvirkning på miljøet ellers.

Liten negativ innvirkning. Antas ikke å gi vesentlig økt fare for oversvømmelser.

Anlegge små kulper i kanal/bekk

Bra for økologi i kanal/bekk.

Ingen negativ påvirkning på miljøet ellers.

Et lite tap av jordbruksareal, men antas ubetydelig.

Fangdammer i side-kanaler/sidebekker

Bra for økologi og for å redusere næringsstoff. Ofte positiv påvirkning på miljøet ellers. Må ikke bli vandringshindre for fisk.

Er utprøvd mange steder, tar noe areal men bør ikke påvirke landbruket negativt i vesentlig grad.

Bevare eksisterende våtmark og myr

 

Bra for akvatisk og terrestrisk økologi. Ingen negativ påvirkning på miljøet ellers.

 

Ingen negativ innvirkning på nåværende produksjon, kan hindre gjenvinning av land for bruk av mat og forproduksjon.

Fjerne vandringshindre

 

Viktig for fisk.

Liten negativ innvirkning.

Bekkeåpning

Bra for økologien i kanal/bekk.

Ingen negativ påvirkning på miljøet ellers.

Reduserer areal for matjord. Kan gi utfordringer med oversvømmelser hvis de nyetablerte bekkene ikke er dype nok.

Remeandrering, fjerne steinsetting, gjøre kanaler om til bekker

Bra for økologien i kanal/bekk.

Ingen negativ påvirkning på miljøet ellers.

Produksjonsarealet kan reduseres.

Kantvegetasjon med gress og blomsterarter som er viktig for pollinerende insekter

 

Bra for akvatisk og terrestrisk økologi, men gir lite mat for bunndyr og fisk, lite ly for fisk og reduserer ikke oppvarming om sommeren.

 

Ødelegger ikke drensrør, tar ikke mye landbruksjord. Positivt for økologisk landbruk (kløvereng).

Kantvegetasjon med busker (og trær).

 

Meget bra for akvatisk økologi, gir næring til fisk og bunndyr, skjul og skygge. Også bra for terrestrisk økologi. Ingen negativ påvirkning på miljøet ellers.

Røtter kan ødelegge drensrør og steinsatte kanalkanter. Høyere trær kan gi skygge på åker og eng. Bra med tidlig blomstrende arter for pollinatorer som humle; økologiske kløverenger avhengig av humla. Kan redusere vindskader.

 

KONTAKTPERSON
SMVF

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster som har blitt betydelig fysisk endret for å ivareta samfunnsnyttige formål. Ett slikt samfunnsnyttig formål er landbruksproduksjon . Vannforekomster utpekes som SMVF hvis «de fysiske egenskapene ikke kan endres uten betydelig negativ virkning på den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten». SMVF i jordbruksområder kan f.eks. være kanaliserte vassdrag, vassdrag med høy grad av erosjonssikring, bekker som er lagt i rør eller drenerte myrområder.  

SMVFer har unntak fra målet god økologisk tilstand, da de skal oppnå ‘godt økologisk potensiale’ (GØP). I Norge benyttes tiltaksmetoden for å fastsette GØP. Det betyr at vi må vurdere hvilke miljøtiltak som er realistiske å få gjennomført uten at tiltakene går vesentlig ut over samfunnsnytten eller er uforholdsmessig kostnadskrevende. Den samlede økologiske effekten av de realistiske tiltakene utgjør miljømålet GØP. I tillegg er det krav om minst god kjemisk tilstand i SMVFer, på linje med naturlige vannforekomster. Det samme gjelder for næringsstoffer; her følger miljømålet vanntypen som bestemmes av georegion, klimaregion, størrelse, kalkinnhold, innhold av humus og turbiditet. 

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Biologiske kvalitetselementer er undersøkt i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder på Jæren, Rogaland. Det ble funnet overraskende mange arter, og det er foreslått tiltak som kan benyttes for å oppnå godt økologisk potensiale. Det gis også råd om indikatorer og indekser som egner seg i SMVFer.