Skas-Heigre

Publisert: 14.09.2017

Skas-Heigre overvåkingsfelt ligger i Sandnes, Sola og Klepp kommuner i Rogaland.

Fakta om Skas-Heigrefeltet

Totalt areal	28 300 dekar
Dyrket mark	23 700 dekar, 84 % av totalareal
Husdyrtall	0,19 gjødseldyrenheter (GDE) pr dekar
Avsetningstype	Marine avsetninger
Jordart	Sand, noe lettleire

Skas-Heigrekanalen er et kanalisert sidevassdrag til Figgjoelva. Kanalen munner ut i hovedelva ved Grudavatnet. Nedbørfeltet ligger i et av de mest jordbruksintensive områdene i Rogaland, og er valgt fordi det representerer et område med intensivt husdyrhold og grasproduksjon. Kanalen regnes å være en betydelig bidragsyter til Figgjoelva med hensyn på stofftilførsler.

Overvåkingen av Skas-Heigrekanalen har pågått siden 1988, og har siden 1995 vært en del av JOVA-programmet. Overvåkingen utføres av IRIS (International Research Institute of Stavanger).

Skas-Heigrekanalen drenerer et område på 28 km². Kanalen strekker seg fra områdene syd for Sola flyplass og vest for Sandnes i Rogaland.

Klima

Klimaet i området er mildt og fuktig, typisk for kystområdene i den sørvestlig delen av Norge. Normalt er det bare kortere perioder om vinteren hvor temperaturen er under 0°C. Som følge av det milde klimaet er vekstsesongen lang i denne delen av landet. Temperatur- og nedbørdata hentes fra Meteorologisk Institutt sin målestasjon på Sola flyplass, som ligger like nord for nedbørfeltet til Skas-Heigre kanalen. Tallene antas å gi et representativt bilde av forholdene i nedbørfeltet. Gjennomsnittlig nedbør (1961-1990) for området er 1180 mm, mens normal årstemperatur er 7,4°C.

Topografi og jordsmonn

Skas-Heigre kanalen renner gjennom et relativt flatt område, og feltet har en midlere høyde over havet på ca 33 m. Høyeste punkt i feltet er 71 moh., mens utløpet ved Grudavatnet er vd om lag 4 moh.

Store områder med løsavsetninger fra siste istid har dannet grunnlag for et intensivt jordbruk i dette området. Store deler av Skas-Heigre kanalens nedbørfelt var opprinnelig et våtmarksområde, og en del av feltet var i sin tid sjøbunn. Området ble trolig drenert på begynnelsen av 1900-tallet. Avsetninger i nedbørfeltet er dominert av felt med marin leire og felt med sand og grus.

Arealer

Vassdraget er kanalisert i nesten hele sin lengde og er uten innsjøareal. I nedbørfeltet drives omfattende jordbruksaktivitet, og omlag 84 % av arealet blir dyrket. Om lag 2/3 av nedbørfeltet ligger oppstrøms en pumpestasjon som ble bygd for å redusere grunnvannsstanden slik at en kunne dyrke de lavtliggende arealene.

Arealtype	Antall areal	Prosent
Jordbruksareal	23 700	84
Skog og myr	4 000	14
Impediment, vannflater	0	0
Boligfelt, tettsteder	600	2
SUM	28 300	100

Tabellen viser arealfordelingen i nedbørfeltet, hentet fra Molværsmyr, Å. og A. Bergheim 1995, "Undersøkelse av stofftransport i Skas-Heigre kanalen i perioden 1989-1994". Rogalandsforskning, rapport RF-95/220.

De fleste gårdbrukerne i feltet driver grovfôrbasert husdyrproduksjon, og jordbruksarealet blir i all hovedsak benyttet til dyrking av fôr. Korn og oljevekster utgjør ca 20 % av arealet, mens ca 70 % er eng.

Innsamling av gårdsdata

Det samles ikke inn gårdsdata på skiftenivå, til det er feltet for stort. Opplysninger om vekstfordeling hentes fra Søknad om produksjonstilskudd via Statistisk sentralbyrå (SSB).

Vannføring, avrenning og prøvetaking

Prøvetakingen foretas ved en målestasjon lokalisert ved Tine Meierier på Voll. Her tas vannføringsproporsjonale vannprøver ved hjelp av en vakuumprøvetaker koblet til en datalogger. Prøvene blir normalt hentet ut ca hver 14. dag, og sendt til analyse for næringsstoffer og plantevernmidler.

Vannføringen i kanalen registreres ved hjelp av en trykkføler som er montert på bunnen av kanalen, og registrering foretas hver halve time. Dataene lagres på en datalogger og overføres til PC for videre bearbeiding. Dataloggeren blir tappet for data med jevne intervaller.