Hotran

Publisert: 14.09.2017

Hotran overvåkingsfelt ligger i Levanger kommune i Nord-Trøndelag.

Fakta om Hotran-feltet

	Totalt areal	20 000 dekar
	Dyrket mark	11 500 dekar (58 % av totalarealet)
	Husdyrtall	0,13 gjødseldyrenheter (GDE) pr dekar
	Avsetningstype	Marine avsetninger
	Jordart	Siltig lettleire og siltig mellomleire er dominerende, noe innslag av sandig silt og siltig finsand

Feltet er et delfelt til Hotrankanalen som renner ut i Trondheimsfjorden ved Skogn. Målestasjonen ligger ved Engstad og ble satt i drift i 1992. Arbeidet med overvåkingen av Hotran utføres av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Hotran er valgt fordi den representerer intensivt jordbruk med kornproduksjon og husdyrhold i midt-Norge.

Klima

Klima i området er et typisk kystpåvirket innlandsklima med normal nedbørmengde på omlag 980 mm i året (1961-1990). Normal årstemperatur er 5,3° C. Tallene er basert på data fra Værnes klimastasjon, ca 40 km sørvest for feltet. Det er sjelden svært lave vintertemperaturer i området, og som regel er det snødekke i månedene desember-mars, og noe lenger i de høyereliggende områdene. Det foretas temperaturmålinger på Hotran målestasjon.

Topografi og jordsmonn

Nedbørfeltet strekker seg fra 10-282 moh. Feltet domineres av høye åser langs store deler av feltgrensen og relativt flate jordbruksarealer. Det meste av feltet ligger under 100 moh. Jordsmonnet i de flate, sentrale delene av feltet er dominert av siltig lettleire og siltig mellomleire. Det finnes også lokaliteter med sandig silt og siltig finsand, samt noe myr i disse områdene. Enkelte områder langs vassdraget er dominert av planeringer og fyllinger fra veiutbygging.

Langs vestre avgrensning av feltet er jordsmonnet mer sandig. Opphavsmaterialet her er relativt godt sortert marin sand. Høydedragene er preget av sandig jordsmonn av mer usortert karakter (strandvasket morene). Området mellom Gottås og Lynum er preget av store rasgroper hvor jordsmonnet har mer vekslende tekstur, og er stedvis planert. Lynumhøgda ligger over marin grense og består av godt drenerte lettleirer og siltig mellomsand med moreneopphav. Jordsmonnet rundt mange av gårdstunene er karakterisert av tykke matjordlag (ofte 0,5-1 m).

Innsamling av gårdsdata

Det blir ikke samlet inn årlige gårdsdata i feltet. Opplysninger om avlinger, gjødsling, vekstfordeling og jordarbeiding for gårdsbruk i feltet hentes hvert år fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det hentes også inn opplysninger fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og landbrukskontoret i Levanger.

Det er en viss usikkerhet knyttet til bruk av SSB-data. Disse dataene gir ikke eksakt informasjon for selve nedbørfeltet, da de er basert på innsamlet informasjon på gårdsnivå (basert på gårds- og bruksnummer), og ikke skuftenivå. Det er tatt utgangspunkt i gårder som har arealer innenfor nedbørfeltet, så enkelte av skiftene det rapporteres for kan ligge utenfor nedbørfeltgrensen. I tillegg kan leieforhold variere over tid. Trenden viser at jordbruksarealet i Hotran øker. Årsaken til dette er at flere gårdbrukere leier stadig mer areal og dermed vil også oppgitt jordbruksarealet i Hotranfeltet øke, uten at dette egentlig er tilfelle.

Vannføring, avrenning og prøvetaking

Målinger av avrenning og vannprøvetaking utføres ved Engstad målestasjon. Både vannhøyderegistreringer og vannprøvetaking blir foretatt automatisk ved hjelp av en datalogger. Det er installert et Crump-overløp hvor vannstanden registreres kontinuerlig ved hjelp av en trykksensor tilkoblet en Campbell datalogger. Vannføringen beregnes på bakgrunn av registrert vannhøyde og vannføringsformelen som gjelder for måleprofilet. Prøveuttaket er vannføringsproporsjonalt. Etter at en viss mengde vann har passert gejnnom stasjonen, blir det vanligvis tatt ut 5 ml prøve. Denne prosedyren gjentas, og prøvene blir samlet opp i en dunk som er plassert i et kjøleskap. Man får på denne måten blandprøver som er representative for vannføringen i de ulike uttaksperiodene. Prøvene blir normalt hentet ut og sendt til analyse ca hver 14. dag.

Prøvene analyseres for næringsstoffer og rester av plantevernmidler.

Jordbruksdrift

I 2009 ble det dyrket korn på 55 % av jordbruksarealet, det aller meste sås om våren. På resterende areal er det i all hovedsak eng og beite. Om lag halvparten av kornarealet ligger i stubb gjennom vinteren.