Landbruksteknikk og automatisering
Finjustering av en selvjusterende radrenser.
Foto: Jakob Geipel, NIBIO
Jordbruket generelt og presisjonsjordbruk spesielt krever bruk av avansert utstyr og redskaper. I et jordbruk som i utgangspunktet er gjennommekanisert og effektivisert ved bruk av store traktorer og redskaper ser vi i dag at det utvikles stadig ny teknologi som legger til rette for økt bruk av smarte, digitale løsninger og sensorikk i kombinasjon med satellittposisjonering med høy nøyaktighet og automatisering.
Ved Avdeling landbruksteknologi og Senter for presisjonsjordbruk ønsker vi å bidra til at denne teknologien passer til bruk i norsk jordbruk og å gjøre det enklere for norske gårdbrukere å ta i bruk ny, forskningsbasert teknologi.
I grensesnittet mellom teknologi og agronomi jobber vi med både med mer tradisjonelt utstyr og redskaper og autonom teknologi. Vi ser både på hvordan gårdbrukeren kan benytte eksisterende utstyr på best mulig vis og på prosjekter for å delta i utvikling av ny teknologi.
Foto: Jakob Geipel, NIBIO
I tidligere prosjekter har vi jobbet med automatiserte redskapsbærere og flåtestyring.
Foto: Maximilian Pircher, NIBIO
Vi tilpasser og utvikler løsninger for automatisering av arbeidskrevende manuelle oppgaver, spesielt innenfor grøntsektoren. Tidligere har vi utviklet en prototype for robotisert høsting av sukkerert-belger og bringebær.
Foto: NIBIO
I tillegg jobber vi med prototyper av Pulsbreddemodulasjon (PWM) for åkersprøyter for presis tildeling av bladgjødsel og plantevernmidler. PWM kontrollerer væskestrømmen i en åkersprøyte ved å slå dysene av og på med høy frekvens. Arbeidssyklusen (prosentandel av tiden dysen er åpen) bestemmer påføringsraten og muliggjør presis kontroll uten å endre trykket. For å variere mengden innenfor bommens bredde har vi justert arbeidssyklusen til PWM-systemet for ulike dyser over bommen i henhold til et tildelingskart. I motsetning til ved trykkregulering, hvor væskestrømmen i et enkelt system er proporsjonal med kvadratroten av trykkendringen, holder PWM-systemer vanligvis trykket konstant, og arbeidssyklusen brukes i stedet til å kontrollere væskestrømmen.
Foto: El Houssein Chouaib Harik, NIBIO
Mye av teknologien som finnes for jordbruket er kostbar og krever at bonden har drift og økonomi av en viss størrelse for å kunne forsvare investeringen. Vi har derfor også jobbet med å se på lavkostløsninger for noen typer teknologi.
Foto: Ingeborg Hogne, NIBIO
KONTAKTPERSON
Kristian Rindal
Overingeniør
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 469 17 647 kristian.rindal@nibio.no Kontorsted: Apelsvoll
Ingeborg Hogne
Ingeniør
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 948 26 995 ingeborg.hogne@nibio.no Kontorsted: Apelsvoll
Till Seehusen
Forsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 932 69 878 till.seehusen@nibio.no Kontorsted: Apelsvoll
Krzysztof Kusnierek
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 920 12 953 krzysztof.kusnierek@nibio.no Kontorsted: Apelsvoll
KONTAKTPERSON
Kristian Rindal
Overingeniør
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 469 17 647 kristian.rindal@nibio.no Kontorsted: Apelsvoll
Ingeborg Hogne
Ingeniør
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 948 26 995 ingeborg.hogne@nibio.no Kontorsted: Apelsvoll
Till Seehusen
Forsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 932 69 878 till.seehusen@nibio.no Kontorsted: Apelsvoll
Krzysztof Kusnierek
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 920 12 953 krzysztof.kusnierek@nibio.no Kontorsted: Apelsvoll
Prosjekter
Divisjon for matproduksjon og samfunn
SolarFarm
SolarFarm - En systemstudie av hvordan solstrøm produsert på gårdsnivå kan drive elektriske og delvis selvstyrte farkoster i et presisjonsjordbruk med reduserte utslipp av klimagasser
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SOLUTIONS: Nye løsninger for nedvisning av potetris, bekjempelse av ugras og utløpere i jordbær og ugraskontroll i eplehager
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.