Hamp – kjent plante, neglisjert ressurs

Første bevis for at hamp er en gammel kulturplante er frøene av hamp som ble funnet i Osebergskipet fra 850 e.Kr. Fra 1200-tallet er norsk dyrking sikkert dokumentert, og helt fram mot siste halvdel av 1800-tallet ble det dyrket en god del hamp i Norge.

Det faktum at denne dyrkingen foregikk så langt nord som Nordland, og i mange dal- og fjellbygder, viser at hamp er en hardfør og nøysom plante. I perioder ser det ut til at hamp var en vel så viktig plante til fiberproduksjon som lin.

"I Vaage Præstegiæld avles også Hamp, til Bygdens Fornødenhed, men intet af Liin. Af hjemmevævede Tøier begynder man at virke en temmelig Deel". Slik skriver Gerhard Schøning i sin beretning fra en reise gjennom Gudbrandsdalen i 1775.

Botanikk

Hamp er en ettårig plante, og hører, sammen med humle, til i hampfamilien (Cannabaceae). Det hersker noe uenighet blant botanikere om inndelingen av hamp i arter og/eller underarter. Det riktigste er antagelig å betrakte hamp som en art (Cannabis sativa), med underartene C. sativa var. sativa, C .s. var. indica og C.s. var. ruderalis.

Underarten var. sativa kjennetegnes av høye, treaktige planter, godt egnet for fiberproduksjon, mens var. indica har lavere, buskaktige planter med et høyt innhold av psykoaktive stoffer. Underarten var. ruderalis har planter som er lavere og tettere enn sativa-varianten, og den brukes både til fiber- og frøproduksjon. Innholdet av psykoaktive stoffer er lavt.

Dyrket for fiberproduksjon

Den tradisjonelle dyrkingen av hamp i Norge var med tanke på fiberproduksjon, og det var sannsynligvis underarten var. sativa som ble brukt. Hampens viktigste bruksområder var som utgangsmateriale for tauverk og ulike typer tekstiler, både til seilduk og klær.

Selv om det ble produsert en anselig mengde norsk hamp, var det nok hele tiden behov for en omfattende import. Vi vet ikke så mye om de gamle nordmenns kjennskap til hampens rusgivende virkning, men planten er iallfall nevnt både i gammel folketro og folkemedisin.

Nøysom plante, miljøvennlig dyrking

Hamp er en rasktvoksende plante som konkurrerer godt mot ugras, og som er motstandsdyktig mot ulike sjukdommer og skadedyr. Den kan derfor dyrkes med liten eller ingen innsats av plantevernmidler. Hamp har i tillegg et effektivt rotsystem for opptak av vann og næringsstoffer, så kravet til kunstig vanning og bruk av handelsgjødsel er relativt moderat.

Dette står i sterk kontrast til det enorme forbruket av vann og plantevernmidler i dagens bomullsproduk-sjon. Hamp er en plante som vil være svært godt tilpasset et økologisk dyrkingssystem.

Allsidige bruksområder

Dyrking av hamp er i dag totalforbudt i Norge, uansett type hamp. Selv ikke utprøving av planten under kontrollerte, forsøksmessige betingelser er tillatt. Dette er synd, med tanke på hampens miljøvennlige dyrkingsegenskaper, og ikke minst fordi hamp i dag har har et svært allsidig potensiale når det gjelder ulike bruksområder.

En snakker ikke lenger om hamp bare som råstoff til tau og tekstiler, men til en rekke produkter som papir, bygningsmaterialer, bildeler, bioenergi til oppvarming og drivstoff, matolje, frøproduksjon til mat og fôr, kosmetikk, samt ulike medisinske bruksområder, for å nevne noen.

Med dagens sterke fokus på nye produksjoner og muligheter for jordbruket, miljømessig riktig dyrking og ikke minst økt økologisk produksjon, vil det sannsynligvis bare være et tidsspørsmål før hamp igjen kan dyrkes "af de Bønder fra Vaage, Lesje og Loom".