Haugmann - en helnorsk eplesort

Eplesorten 'Haugmann' er et resultat av at det tidlig på 1850-tallet ble sådd noen eplekjerner på plassen Haugen under gården Skinnes i Krødsherad. Sorten fikk navnet sitt etter mannen som bodde på plassen. Han ble nemlig kalt "Haugmannen".

Manglet et "trendy" navn

En brorsønn av "Haugmannen", Syver Knudsen, drev planteskole på Lierstranda ved Drammen, og det var han som ga sorten navn og satte den i produksjon. Salget gikk imidlertid tregt, da folk heller ville ha sorter med mer velklingende og gjerne utenlandske navn.

Etter råd fra meierimester A. Berner ble sorten derfor omdøpt til "Edengross". Under dette navnet ble den spredd fra blant annet Nordstrøms planteskole på Hamar, og etter kort tid var sorten plantet vidt utover Østlandet, særlig i Hedmark og Buskerud. Siden sorten opprinnelig fikk navnet 'Haugmann', gikk de tilbake til dette navnet etter at sorten hadde vist seg dyrkingsverdig og var blitt spredd.

Egenskaper hos 'Haugmann'

Frukter av 'Haugmann' er middels store, flattrykte, avstumpet kjegleformede og med tydelige kanter. Størrelsen er gjerne noe variabel da eplene har lett for å sitte i klaser dersom det ikke blir tynnet. Eplene er grønngule til hvitgule med røde striper på solsiden.

Eplene blir gjerne litt fettet ved fullmodning. Fruktkjøttet er gulhvitt med frisk smak, men har svak aroma. I lavereliggende og klimatisk gunstige strøk i Sør-Norge modner eplene helt i starten på september, og holdbarheten er svært kort. Eplene blir raskt melne og tørre i kjøttet. I høyereliggende og mer marginale strøk for fruktdyrking modner sorten betydelig senere, og frukten er da også mye mer holdbar.

En av de mest vinterherdige

Treet har kraftig vekst og danner først en opprett, senere bred krone med hengende grener. Treet blir middels stort, og får etter hvert ofte tendens til annethvertårsbæring. 'Haugmann' er diploid og den har godt pollen. Den blomstrer tidlig, og aktuelle pollensorter er for eksempel 'Sävstaholm', 'Summerred' og 'Transparente Blanche'. 'Haugmann' er svært nøysom og er blant de mest vinterherdige eplesortene våre. Den kan klare seg i herdighetssone 6 (H6).

'Haugmann' er utsatt for både epleskurv og gul monilia, og dette bidrar til at den ikke er så aktuell i lavlandet og nær kysten. I tørre innlandsstrøk klarer den seg derimot ganske bra.

'Rød Haugmann'

Etter vel hundre års dyrking av 'Haugmann' ble det oppdaget to fargemutanter av sorten. Den best fargede er nesten helt rød, og den ble funnet hos Odvar Wedøe, Søndre Oppegård i Totenvika 1968. Denne ble plantet i mange hager.

Dyrkingssonekart

I årene 2000-2007 ble det gjennomført et prosjekt i regi av Fylkesmannen i Buskerud, der fruktkvaliteten hos ulike eplesorter ble registrert på forskjellige dyrkingssteder i Lier. Lokaliteter fra like over havnivå på Lierstranda til over 400 meter over havet på Øverskogen og Kvistås var med, og 'Haugmann' var en av de undersøkte sortene. Ved dyrking i 400 meters høyde ble nok vekstsesongen litt i korteste laget også for 'Haugmann', men sammenlignet med andre sorter klarte den seg relativt bra selv der.

Tabellen nedenfor viser resultatene av å høste inn fruktprøver av 'Haugmann' på lokaliteter i ulik høyde over havet. Alle er høstet 4. september 2002. (Refraktometerverdi viser sukkerinnhold).

På det lavestliggende prøvestedet var eplene litt overmodne og melne. På det nest laveste prøvestedet var refraktometerverdien (sukkerinnholdet) litt høyere, fargeutviklingen bra, og eplene passe modne. På det høyestliggende prøvestedet var eplene bare knapt 1/3 så store som på de andre stedene, og eplene var grønne og umodne. Her burde de henge på treet noen uker til, før de var klare for innhøsting. Refraktometerverdien var imidlertid her høyest. Dette skyldtes trolig at cellestrekkingen ennå ikke hadde kommet skikkelig i gang slik at saften i eplene var svært konsentrert.

I publikasjonen etter undersøkelsen ble utarbeidet dyrkingssonekart for Buskerud for 'Haugmann' og tre andre eplesorter.