Pipeløk

På 17- og 1800-tallet var pipeløk (Allium fistulosum) en viktig grønnsak i Norden. I dag er den en lite kjent grønnsak, og finnes "naturlig" bare på noen få torvtak i øvre deler av Gudbrandsdalen. Der ble den plantet både som grønnsak, men også som vern mot brann. Derfor er den lokalt også blitt kalt takløk.

Det fortelles at pipeløk har lange tradisjoner i matlagingen, for eksempel " unge skudd i fiskesuppe" og "den kommer tidlig om våren og gir oss løk til matlagingen hele sommeren, på samme måte som gressløk og purreløk". 

Egen underart?

Fordi mange gamle bygninger med torvtak i Gudbrandsdalen er revet er pipeløk i dag regnet som en sterkt truet plante. Gamle bestand av pipeløk som fortsatt finnes på torvtak i Gudbrandsdalen skiller seg fra typer som vanligvis blir dyrket ved at den er lavere av vekst, har blader som ikke visner ned tidlig og at den har tettere blomsterhode. Botaniker Reidar Elven mener den burde  skilles ut som en egen underart. 

Den gamle pipeløken er mest utbredt i Sel kommune. I departementets postkortaksjon i Naturmangfoldåret 2010 sendte derfor Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim postkort til ordføreren i Sel der han ba kommunen ta spesielt vare på denne planten.

Gudbrandsdal botaniske forening har gjennomført et Prosjekt Pipeløk for å ta vare på arten. Mer informasjon om planten, forekomst og prosjektet kan finnes via lenken til venstre.

Fra kalde strøk

Pipeløk har sitt opphavsområde i Sibir og Mongolia, og er en svært hardfør plante. DNA-studier tyder på at den har utviklet seg fra den ville arten Allium altaicum. 

I Kina er det dokumentert at pipeløk har vært dyrket siden år 200 før Kr.