Tromsø arktisk- alpine botaniske hage

Tromsø arktisk-alpine botaniske hage ved Universitetet i Tromsø har den mest innholdsrike samlingen av plantetyper registrert i Genressurssenterets oversikt over klonarkiv og feltgenbanker. Hele 737 planter (aksesjoner) av prydplanter, frukt og bær, grønnsaker, krydder og medisinplanter er registrert og blir bevart i den såkalte Tradisjonshagen.

Tradisjonshagen er mest kjent for sin store samling av stauder og andre prydplanter, som er kartlagt og samlet inn fra hele Nord-Norge. De fleste plantene har en dokumentert historie fra før 1940, noe som også er et generelt kriterium for å karakterisere en plante som en Plantearven-plante hos Norsk genressurssenter.

Langvarig innsamlingsarbeid

Konservator Brynhild Mørkved har vært sentral i kartlegging av gamle kulturplanter i de tre nordligste fylkene. Bevaringsverdige planter er samlet inn ved hjelp av stiklinger, røtter eller andre plantedeler og plantet i botanisk hage ved Universitetet.

Mange er typiske familieplanter som er tatt vare på i generasjoner, mens andre kan være gaver fra en tid da en oldemor arbeidet på en storgård og fikk med planter hjem til sin egen lille hage. Noen er dokumenterte «bygaver» fra en ektemann på reise.

Rester fra delvis gjengrodde hager

Atter andre kan være rester fra en spesielt innholdsrik hage. Prestegårdshagen på Hadsel, prost Sigvard Nielsens flotte hage fra 1920-30-tallet er et eksempel på en slik. Fra denne hagen har vi bevart 24 sorter aurikler og 30 andre staudearter.

Naturlig nok inneholder Tradisjonshagen planter som er spesielle i Nord-Norge, slike som seiersløk (Allium victorialis), en stor variasjon i slekten hjelm (Aconitum), flere arter mjødurt (Filipendula), og planter med spennende historier innen slektene slirekne (Aconogonum) og frøstjerne (Thalictrum). 

God bok

Mange av plantene er omtalt i boken Prestegården i nordnorsk hagekultur, skrevet av Brynhild Mørkved. Kontaktperson ved Tromsø arktisk-alpine botaniske hage er  idag professor Arve Elvebakk.