Naturmuseum og botanisk hage, Kristiansand

Tusenårshagen ved Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet i Agder var Vest-Agders såkalte tusenårs-sted som ble markert ved årtusenskiftet. Selve Tusenårsprosjektet var en systematisk kartlegging og innsamling av gamle og historiske planter gjenstående i hager i Agder-fylkene, og plantene som ble samlet inn ble plassert i det som i dag kalles Tusenårshagen.

Etter at det norske genressursprogrammet ble etablert i år 2000, ble videre kartlegging, innsamling og bevaring en del av det nasjonale genressursarbeidet, etterhvert støttet av Norsk genressurssenter og med samarbeid med tilsvarende prosjekter i andre regioner.

Ulike planter i ulike tidsepoker

I Tusenårshagen er plantene plassert i bed som viser hvilke tidsepoker de ble introdusert i: vikinghagen (850-1050), middelalderhagen (1050-1550), renessanse- og barokkhager (1550-1790) romantisk landskapspark (1790-1850), 1800-talls hagen (1850-1910) og 1900-talls hagen.

Alle kommuner i Agder er representert med en eller flere planter.

I tillegg til Tusenårshagen med gamle stauder, mat- og krydderplanter finnes en samling gamle roser i Sørlandsrosehagen og gamle georginer, der de fleste har gått i arv mellom flere generasjoner, i Georginehagen.

Store og mangfoldige samlinger

I Genressurssenterets nøkkeltallrapport fra 2020 står Naturmuseum og botanisk hage i Kristiansand oppført som bevaringssted for over 400 planter av frukt og bær, grønnsaker, medisin- og krydderplanter og prydplanter.

Kontaktpersoner er Simone Kettler og Malene Østreng Nygård.