Vestlandsk raudkolle

Rogaland var et viktig avlssenter på Sør-Vestlandet og herfra ble det solgt mange stambokførte avlsokser til fjordfedistriktet nordover på Vestlandet. Dette førte blant annet til at de to rasene vestlandsk raudkolle og vestlandsk fjordfe ble slått sammen til sør- og vestlandsfe.

Fra 1950-tallet gikk stadig flere produsenter over til NRF og det førte til en dramatisk nedgang for de andre norske rasene, også for sør- og vestlandsfe. Da det ble satt i verk bevaringstiltak for norske husdyrraser på 1980-tallet, ble det funnet så mange dyr og besetninger av vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle at sør- og vestlandsfe igjen ble adskilt til to raser.

Utseende

Vestlandsraudkolla er rød og kollet, lita og nett. Rødfargen varierer fra lysrød til rødbrun og mørkrød. Enkelte dyr kan ha innslag av hvitt i panne, på haletipp eller under magen og rundt jur. Vestlandsk raudkolle er regnet for å være ei kombinasjonsku som er god på både melk og kjøtt. 

Status for vestlandsk raudkolle i dag

Det er registrert 183 avlskyr av vestlandsk raudkolle i Kuregisteret som er Norsk genressurssenters slektskapsdatabase for de bevaringsverdige storferasene. Siden det er færre enn 300 avlskyr av rasen regnes den som kritisk truet. Rasen har hatt en fin vekst i antall avlskyr på 25% de siste fem årene som er svært gledelig for denne rasen som var Sør-Vestlandets stolthet på 1950- og 1960-tallet. 

Det er flest dyr av vestlandsk raudkolle i Vest-Agder og Rogaland og oppover vestlandskysten til og med Sogn og Fjordane. I tillegg er det en del dyr i Oppland og noen få dyr i Østfold, Trøndelag og Nordland. Sør- og vestlandsfeet var kjent på 1960-tallet for å være gode mjølkekyr, men i dag er det bare ca 30 prosent av kyrne som brukes i mjølkeproduksjon, resten står i ammekubesetninger.

Produksjon av kjøtt i ammekuproduksjon har bidratt til å gi rasen den før nevnte økningen i populasjonsstørrelse. Produsentene tar ofte ut økt fortjeneste ved å selge kjøttet direkte til forbruker og de gamle storferasene er kjent for å ha spesielt mørt og smakfullt kjøtt. Laget for vestlandsk raudkolle gjør et viktig arbeid i å formidle dyr og kunnskap om rasen til nye eiere. Hvert år tar Geno inn to-tre okser av vestlandsk raudkolle til seminproduksjon. Sæden brukes både til langtidslagring i en genbank og til bruk i dagens populasjon.