Nedarving av farger hos storfe
Et karakteristisk trekk hos de bevaringsverdige storferasene er alle de ulike fargene og tegningene de har. De kan være ensfarget, sidet eller botet og de kan være røde, grå, svarte eller brandet. De har også flere farger og fargetegninger enn dette, farger og tegninger som vi knapt har ord for i dag.
KONTAKTPERSON
Få har i dag kunnskap om hvordan disse fargegenene nedarves, men mange ønsker å lære mer om dette. På denne siden har vi samlet forskjellig litteratur om emnet.
På slutten av 1940-tallet og opp mot 1960-tallet ble det utført en del studier om nedarving av farger hos de norske storferasene på daværende Norges Landbrukshøgskole. På denne nettsiden har vi lenket til publikasjoner med resultatene fra en del av disse studiene. Alle er særtrykk fra «Tidsskrift for Det Norske Landbruk».
I 1993 skrev Sigríður Bjarnadóttir en hovedoppgave ved Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU) om nedarving av farge hos islandsk storfe. Islandsk storfe er kjent for sin store variasjon i farger og oppgaven hennes er derfor av stor interesse for alle i Norden som vil forstå mer av fargegenetikk på storfe. Norsk genressurssenter fant et eksemplar av oppgaven til Sigríður i sine arkiver og har fått tillatelse av forfatteren til å legge den ut her.
Arv av sidet farge ved krysning til flekket og ensfarget
S. Berge. Tidsskrift for det norske landbruk, 1960
Arv av mulefarge, mulering og svarte hår i hodet hos rødt fe
S. Berge. Tidsskrift for det norske landbruk, 1957
Gråfaktoren sin verknad på brunt og brandet hos storfe
S. Berge. Tidsskrift for Det norske landbruk, 1956
Droplet hode og halsring, en modifiserer av sidet farge hos storfe
S. Berge, A. Lalim og G.T. Roalkvam. Tidsskrift for det norske landbruk, 1956
Brun og brandet farge i dølefe
S. Berge og S. Midtlid. Tidsskrift for det norske landbruk, 1949
Grå farge i vestlandsk fjordfe
S. Berge. Tidsskrift for det norske landbruk, 1948
Nedarving av farge hos islandsk storfe
Sigríður Bjarnadóttir. Hovedoppgave, Norges landbrukshøgskole 1993 (nå: NMBU)