Norsk hvit gås

Kort historikk for rasen i Norge

Norsk hvit gås er kjent fra rundt 1927, og den er større og tyngre enn en typisk landrase. Opphavet til rasen er ikke helt kjent, men en regner med at hvit pommersk gås og emdenergås er hovedrasene. Det også sannsynlig at både hvit italiensk gås og touloser gås har påvirket rasen. Rasen ble avlet fram for å få en stor gås med fin beinbygning og som er lett å feite opp. Gåsa skulle også være hardfør, flink til å ruge og til å passe ungene sine.

Reddet i siste liten

Gåsa var mye brukt i Norge før og i en tid etter andre verdenskrig, men ble så fortrengt av hvit italiensk gås. Rasen var antatt å ha gått tapt på 1980-tallet, men så, i 1987 fikk Karl Riskjell kontakt med 93 år gamle Oddvar Nerby fra Trysil. Nerby hadde ikke drevet med andre gåseraser siden før andre verdenskrig og siste gås ble kjøpt inn til stammen i 1948. Gjess kan bli flere titals år gamle, så stammen til Nerby var ikke så innavlet som en kunne ha fryktet hvis generasjonsintervallet hadde vært vesentlig kortere som på f eks verpehøns.

Riskjell var snar til å kjøpe egg til klekking, og da Nerby døde samme sommer fikk Riskjell kjøpe hele stammen på åtte gjess. Dyrematerialet ble spredd til flere interesserte på Jæren. Sommeren 1991 ble Norsk Landbruksmuseum, som da var sekretariat for genressursarbeidet i Norge, kontaktet, og sammen med representanter fra Norsk Rasefjærfeforbund ble det slått fast at dette virkelig var norsk hvit gås.

Utseende

Norsk hvit gås er som navnet antyder en hvit gås med en rikelig fjærdrakt, men uten mye dun. Kroppen er dyp, lang og bred. Gåsa kan ha både enkel eller dobbel bukpose. Hodet er kraftig og halsen er lang og den har ofte en velutviklet strupelapp. Øynene er blå med den karakteristiske rød/orange øyenringen. Bena er kraftige og forholdsvis lange. Gassen er stor med sine 9 kg, og gåsa skal veie 8 kg.

Bevaringsarbeidet for norsk hvit gås

Bevaringsarbeidet var i starten basert på avtaler med flere oppdrettere på Jæren. I dag har Norsk genressurssenter avtale med en bevaringsbesetning for rasen på Hammerfjeld gård i Orkdal sør for Trondheim. Denne besetningen selger rugeegg og livdyr til interesserte over hele landet i tillegg til å ha en stor stamme som sikrer at rasen har en viss minstepopulasjon. Det er ikke mulig å fryse ned sæd eller egg fra gås, derfor er det nødvendig å sikre rasen med levende dyr i en bevaringsbesetning.

Tilpasning til restriksjoner mot utendørs hold av gås

I 1999 var det anslått å være om lag 250 dyr av norsk hvit gås fordelt på mange små og mellomstore besetninger. Da det i 2006 ble innført restriksjoner mot utendørs hold av fjørfe, som en følge av fugleinfluensaen, gikk dette hardt ut over alt hobbyfjørfe, og spesielt de rasene som det allerede var svært få av, slik som norsk hvit gås.  Mange hobbyprodusenter slaktet ned da de ikke så det som mulig å holde dyrene inne store deler av sommersesongen, og i 2007 var det bare fem besetninger med i alt 88 gjess av norsk hvit gås. Etter et par-tre år med restriksjoner på utegang av fjørfe i hovedtrekkperioden om våren, så det ut til at fjørfeentusiastene ble vant med den nye situasjonen og fant praktiske løsninger slik at hobbyfjørfeholdet tok seg opp igjen. 

Da det igjen ble innført restriksjoner mot utendørs hold av fjørfe i 2021 kan dette ha gått hardt utover bestanden av de norske gåserasene, men dette har vi dessverre ingen god oversikt over.

Bevaringsbesetningen på Hammerfjeld melder riktignok om god etterspørsel etter livdyr og rugeegg, så interessen for gåsehold ser ut til å holde seg til tross for at Mattilsynet på grunn av frykt for utbrudd av fugleinfluensa i perioder innfører forbud mot å ha fjørfe ute under åpen himmel.