Jærhøns

Norske landhøns var tidligere en lite ensartet gruppe med stort fargespekter, og dyra kunne ha fjærtopp eller skjegg/fjør på føttene. Landhøna var nesten utryddet da arbeidet med å ta vare på og foredle den begynte på Jæren i 1916. Rasen fikk da navnet jærhøns, og det ble satt strenge krav til standardfarge. Rasen kan i dag spores tilbake til ett opprinnelig foreldrepar, og har derfor høy innavlsgrad. Jærhøna ser ut til å ha tålt innavlen godt og er en vital rase både med hensyn til helse og produksjon.

Det ble drevet systematisk avl på jærhøns ved Statens kontrollavlsstasjon for jærhøns på Bryne fram til stasjonen ble nedlagt i 1973. Rasen var da ikke lenger kommersielt konkurransedyktig sammenlignet med moderne produksjonslinjer av fjørfe. Etter ett års opphold på Gjermundnes landbruksskole kom avlspopulasjonen av jærhøns i 1974 til den nystarta Genbanken for fjørfe på Hvam videregående skole i Nes i Akershus. Rasen har siden vært holdt ved Genbanken i ubrutt linje.

Status for jærhøna i dag

Jærhøna er den mest populære hønserasen for salg fra Genbanken. Så jærhøns finnes i hobbybesetninger over hele landet, men det finnes ingen oversikt over hvem som har og avler på rasen utenfor Genbanken. Så lenge jærhøna finnes på Genbanken for verpehøns er den godt sikret for ettertida, men skulle det skje noe på Genbanken, slik som uhell, sjukdom eller nedleggelse, så vil situasjonen være svært kritisk for rasen.

Rasekjennetegn

Jærhøna er kjent for å ha lav kroppsvekt, store egg i forhold til kroppsvekta og god skallkvalitet. Rasen er kjønnsvisende (autosexing), dvs. at det er kjønnsforskjell i dunfarge hos daggamle kyllinger på ren rase. Det finnes en mørk brun og en lys brun variant. Den lyse er i mindretall. Når jærhøna går fritt er den flink til å finne mat. Jærhøna er aktiv av type og kan være litt sky. Hun er en flink flyger.

Jærhøna på Genbanken for verpehøns på Hvam videregående skole

På Genbanken for verpehøns holdes 29 familier med jærhøns og hver familie består av en hane og ca åtte høner. Hvert år settes det sammen familier som gir opphavet til neste generasjon med jærhøns i Genbanken. For å minimere innavlsøkningen er det en fast plan for oppsett av nye familier. Det betyr at døtrene forblir i familien, mens sønnene (hanene) sendes, etter en fast rotasjonsplan, til nye familier. På denne måten har Genbanken klart å holde innavlsøkningen på et tilfredsstillende nivå, uten innførsel av nye dyr, siden jærhøna kom til Genbanken i 1973.

En genetisk studie av alle rasene på Genbanken for verpehøns fra 2017 viste likevel at jærhøna har høgest innavlsgrad av alle rasene på Genbanken, dette kan nok tilskrives at opphavet til rasen består av bare ett foreldrepar i 1916.

Jærhønene på Genbanken har en levendevekt på ca 1400 g og hanene veier ca 1650 g. Det er noe lavere enn rasestandarden som sier at hønene skal veie fra 1500 g til 1750 g og hanene fra 1750 g til 2000 g. Vektene på egg fra jærhønene Genbanken ligger på 58-59 gram, veid når hønene var 53 uker gamle. Rasestandarden sier at minstevekt for egg fra jærhøns er 55 g og at idealvekten er 61 g.