Grovfôr og klima

Klima- og værforhold har stor påvirkning for grovfôrproduksjonen. Lengden på dyrkingssesongen, temperaturen og nedbøren har alle stor betydning for mengden grovfôr som kan høstes. Nedbør i forbindelse med slått kan gjøre høstingen vanskeligere og forringe kvaliteten på grovfôret. Vekslinger mellom kulde og mildvær om vinteren kan resultere i vinterskader og minket avling.

Det er viktig at vi lager oss et godt bilde over hvordan den forventede klimaendringen vil påvirke grovfôrproduksjonen slik at vi allerede i dag kan påbegynne tilpassingen som er nødvendig for å kunne produsere mest mulig grovfôr med minst mulig negativ klima- og miljøavtrykk i fremtidig klima.

I forskningen om grovfôrproduksjon i fremtidig klima kombinerer vi veksthus- og felteksperimenter med værdrevne plantevekstmodeller. I eksperimentene studerer vi hvordan ulike typer av vær, jord og dyrkingspraksis påvirker plantevekst, avling og avlingskvalitet.  Data fra eksperimentene blir brukt til å parameterisere, det vil si kvantifisere sammenhenger i modellen, for eksempel hvor mye planteveksten vil bli påvirket av en grad økt temperatur eller et kg redusert gjødsling.

Når modellen er parameterisert og testet blir den brukt til å kvantifisere plantevekst under produksjonsscenarier som er vanskelig eller umulig å undersøke i eksperimenter. Modellene gjør mulighet å teste mange flere kombinasjoner av vær- og jordfaktorer enn hva som er praktisk og økonomisk mulig i eksperimenter. Gjennom simuleringer med modellen kan vi bestemme avling og avlingssikerhet under projiserte fremtidige klimaforhold og dyrkingspraksis. Vi kan også sette foredlingsmål gjennom å simulere sorter med hypotetiske egenskaper under forskjellige forhold.

Våre simuleringer med en tilvekstmodell for eng (BASGRA) viser mellom annet at:

Lengre dyrkingssesong vil muliggjøre flere grovforhøstinger under 2050 klima. Potensiell avling vil øke i hele landet i de fleste klimaframskrivingene. Unntaket er noen klimaframskrivinger som viser på reduserte avlinger på tørkesvake jorder i sørøstlige deler av landet grunnet redusert nedbør om sommeren. Lengre vekstsesong og økt innhold av karbondioksid i luften gir økte avlinger så lenge det er nok nedbør, noe det vil bli de fleste plasser.

Klimaendringen vil også føre til utfordringer. Mer nedbør om høsten vil gjøre det vanskeligere å høste og konservere grovfôr, spesielt på Vestlandet som vil få store nedbøroverskudd.  Høsting under våte forhold øker risikoen for feilgjæring og høyt innhold av sporer i surfôret, som kan gå over i melken og redusere muligheten til å prosessere melken. Kjøring under våte forhold øker også risikoen for kjøreskader på plantedekket og pakkingsskadet jord.

Selv om vintrene vil bli mildere i fremtiden vil de fremdeles kunne gi vinterskader på enga hvis en ikke bruker arter og sorter som er hardføre nok. Det er derfor viktig å opprettholde foredlingen av sorter tilpasset norske klima- og lysforhold. Simuleringer med våre modeller viser blant annet at hvis en ønsker å utvide dyrkingsområdet for flerårig raigras i fremtiden, så det er viktig å ta fem sorter med minst like god frosttoleranse som dagens sorter.