Biologisk materiale fra fugl
Våren 2020 startet NIBIO Svanhovd en stor satsning på kunnskapsbygging og overvåking av det hullrugende fuglesamfunnet i Sør-Varanger kommune.
KONTAKTPERSON
Hullrugende fugler
Hullrugere er en fellesbetegnelse på fuglearter som foretrekker å bygge reir og/eller legge eggene sine i hule trær, fuglekasser, fjellsprekker, jordhuler o.l.
Hakkespettene (unntatt vendehals) lager sine egne reirhull. De kalles derfor gjerne for primære hullrugere. Fordi de vanligvis hakker ut et nytt reirhull hvert år, kan andre arter overta reirhullene når hakkespettene har flyttet ut. Hullrugere som ikke lager sine egne reirhull kalles gjerne sekundære hullrugere.
Minst 30 av fugleartene i Norge hekker regelmessig i oppsatte fuglekasser. De vanligste av disse er kvinand, lappfiskand, laksand, tårnfalk, skogdue, haukugle, spurveugle, kattugle, perleugle, tårnseiler, vendehals, taksvale, vintererle, fossekall, rødstjert, gråfluesnapper, svarthvit fluesnapper, granmeis, løvmeis, lappmeis, toppmeis, svartmeis, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, trekryper, kaie, stær, gråspurv og pilfink. Noen av disse benytter tradisjonelle fuglekasser mens andre krever spesialtilpassede kasser av ulike typer.
I tillegg kan flere arter, f.eks. rødstrupe, linerle og gjerdesmett, hekke sporadisk i fuglekasser.
Det er blitt satt opp over 850 fuglekasser over hele kommunen, fra kyst til innland. Dette området danner tydelige klima- og forurensingsgradienter, samt at det dekker ulike habitat.
Prosjektet er to-delt. Som hovedprosjekt har vi 15 utvalgte områder i kommunen. I hver av disse områdene er det valgt ut 10 punkter. Innad i hvert punkt er det dannet et transekt som inneholder 5 ulike kassetyper. Disse kassene er av ulik størrelse og innflygningshullet er forskjellig. I hvert transekt finner man kassene:
- 32mm hull primært for kjøttmeis, svart-hvitfluesnapper og lappmeis
- Stor kasse med sprekk, primært for rødstjert
- 28mm hull primært for blåmeis
- 28mm hull hvor kassen er fylt med kutterflis, primært for granmeis
- Stor kasse med 70mm hull, primært for rødstjert
Vi er interesserte i å undersøke hvordan blant annet hekking av de ulike artene mellom områder og år er, og hvordan kassetyper de velger å hekke i. Vi tar fjærprøver av fugleunger til molekylære analyser, som kan bidra til å spore endringer over tid. Dette kan gi oss et mer detaljert bilde av artens biologi og hvilke faktorer som spiller inn i dens liv.
I tillegg til hovedprosjektet, har vi satt opp andre kassetyper i et mindre systematisk format. I Pasvikdalen er det satt opp nye andekasser langs Pasvikelva, et transekt i gammelskog tiltenkt lappmeis, fossekallkasser under bruer og gråspurv- og gråfluesnapperkasser på bygninger. For disse kassene blir det også gjort registreringer om hekking gjennom sesongen.
