I 1930 startet Det norske skogforsøksvesen, ved professor Elias Mork omfattende forsøksvirksomhet for å undersøke det økologiske grunnlaget for foryngelse i fjellskogen.
Ut fra nøyaktige studier beskrev Mork fjellskogens økologi slik at det vakte stor interesse både i Norge og i utlandet. Morks arbeider strakk seg fram til 1967. Mange av Morks forsøk er tatt opp igjen etter 1990. Dette gjelder særlig produksjonsstudier i planteavstandsforsøk, skoggrensekartlegging, produksjon i fjellbjørkeskog og forsøk med utenlandske treslag og bledningshogst i fjellskog.
I 1990 ble Hirkjølen demonstrasjonsområde etablert for å bringe videre sentrale deler av kunnskapsgrunnlaget fra Hirkjølen til aktuelle målgrupper.
Om Hirkjølen på NRK
NRK laget på 1960-tallet et innholdsrikt fjernsynsprogram om forskningsaktiviteten på Hirkjølen. Vi har fått tillatelse til å legge ut klipp fra dette programmet her (se lenke til venstre). Sekvensene er på 1-2,5 minutter og delt opp etter tema.
Professor Mork omtaler i disse klippene mange sider ved aktiviteten på Hirkjølen. Sekvensene er interessante ut fra en skogfaglig synsvinkel, men gir også et tydelig tidsbilde på mediebruken noen tiår tilbake. Programleder er Birger Halvorsen.
Hvem var Elias Mork?
Elias Mork ruver som en av de store pionerer i norsk skogforskning. For sin innsats mottok han mange æresbevisninger og utmerkelser fra de nordiske land. I mer enn 40 år arbeidet han intenst som skogforsker og tallrike og betydningsfulle er hans avhandlinger og artikler.
Elias Mork er spesielt knyttet til Hirkjølen Forsøksområde. I perioden 1931 til 1967 utførte han et stort forskningsarbeide her for å klarlegge fjellskogens klimatiske betingelser for vekst og foryngelse. Store skarer av skogbrukere har sett hans forsøk og blitt kjent med metoder og resultater. Morks forsøk og resultater er sentrale temaer på flere av stiene i området.
Elias Mork ble født i Namdalen 13. august 1897. Han har sin eksamen fra daværende Norges Landbrukshøgskole (NLH), skogbruksavdelingen i 1923. Året etter begynte han som vitenskapelig assistent i botanikk ved NLH, men var i årene som kom også knyttet til Skogforsøksvesenet som tilfeldig forsøksleder.
Fokuset for Mork var i denne perioden rettet mot hjemtraktene i Nord-Trøndelag. Etter omfattende undersøkelser ga han ut avhandlingen "Temperaturen som foryngelsesfaktor i de nord-trønderske granskoger" som resulterte i landbruksvitenskapelig doktorgrad i 1934. I 1931 hadde han tatt over som skogforsøksleder ved Skogforsøksvesenet og ledet denne avdelingen i 36 år.
I 1946 ble han professor og i perioden '56 til '62 var han forskningssjef. Mork fortsatte det vitenskapelige arbeidet etter at han gikk av med pensjon i 1967 - til da hadde han gitt ut 73 vitenskapelige arbeider.
Elias Mork mottok mange utmerkelser for sitt virke, han ble i 1963 ridder av første klasse av St. Olavs orden og æresdoktor ved Skogshøgskolan i Stockholm tre år senere. Mork døde i november 1974 etter lang tids sykdom - han ble 77 år gammel.