Hestens evne til egen termoregulering

Publisert: 04.10.2017

Av: Liv Jorunn Hind

I løpet av vinteren lurer mange hesteeiere på når hestene fryser og om de trenger ekstra beskyttelse mot kulde, vind og nedbør. Forskerne spurte hestene direkte om hva de foretrekker.

Når oppstallingsforhold og moderne hestehold blir en utfordring

I Norge er det vanlig at hestene er oppstallet enkeltvis i hver sin boks og paddock. De har begrenset mulighet til bevegelse og nøye porsjonerte måltider. Dette påvirker hestens evne til egen termoregulering. De blir lettere kalde enn om de har mulighet til fri bevegelse og konstant tilgang til grovfor.

Om vinteren får de fleste hester tykkere pels som gir naturlig beskyttelse mot været. Denne tykke pelsen medfører lengre tørketid når hestene er i trening og jobber seg svette. Dette byr på hodebry for mange eiere som derfor velger å barbere bort hele eller deler av vinterpelsen. Disse hestene trenger dekken som erstatning for den naturlige isolasjonen. Også blant hester med full vinterpels, er det mange som utstyres med dekken. Men trenger de egentlig det?

Kontrollerte forsøk

I to ulike studier observerte forskerne hester av ulik rase i varierende vintervær. I Alstahaug i Nordland satte forskerne fra NIBIO opp to identiske leskur i en luftegård, ett med varmelampe og ett uten. 22 hester fikk gjøre et individuelt valg mellom å oppholde seg ute eller gå inn i det kalde eller oppvarmede leskuret.

Utenfor Trondheim trente forskerne fra NMBU og Veterinærinstituttet, 23 hester til å forstå betydningen av tre ulike symboler for «dekken av», «dekken på» eller «dekken uforandret». Hestene fikk kjenne litt på været før de ble presentert med valgmulighetene.

Hestene i de to studiene ble oppstallet enkeltvis. Noen var barberte, mens andre hadde full pels.

Regn har større betydning enn kulde

Resultatene fra Alstahaug viste at hestene oppsøkte det varme skuret på dager med minusgrader og nedbør. På kalde dager med oppholdsvær, valgte hestene å være ute i 70 % av observasjonene. Det tyder på at nedbør er vanskeligere for hestene å takle enn tørr kulde. Betydningen av nedbør bekreftes ved at forskerne kun observerte skjelvende hester på dager med plussgrader og regn.

Utenfor Trondheim valgte de fleste hestene å få dekkenet av når sola tittet fram og temperaturen ble mildere. Noe mer restriktive var de ved kulde, og på temperaturer ned mot -16 grader var det bare én hest som ville ha dekkenet av. Samtlige av hestene valgte å beholde dekkenet på dager med nedbør og vind.

Et skille mellom kunnskap og praksis

Forskerne ønsket å vite mer om hvilken kunnskap hesteeierne har om termoregulering, og hvordan dette påvirker bruk av dekken. De gjennomførte derfor en spørreundersøkelse hvor det viste seg at kunnskap og praksis ikke alltid henger sammen.

De fleste hesteeierne som svarte på spørreundersøkelsen var enige i at regn, snø og vind påvirker hvordan hestene takler kulden. Mange var også enige i at de fleste hester ikke har behov for dekken i oppholdsvær, selv ved minusgrader. Hesteeierne mente at dekken kan hindre hestene i gjensidig kroppspleie, som er en naturlig og viktig del av deres sosiale kontakt.

På tross av all denne kunnskapen, kler eierne på hestene oftere enn de i teorien mener det er behov for, selv ved plussgrader og uten nedbør. Her er det et gap mellom kunnskap og praksis.

Forskerne vil ikke fraråde all bruk av dekken, men hesteeierne bør bli mer bevisste på når det egentlig er behov for det og hvilke dekken man da skal bruke. Flere lag av dekken er for eksempel ikke anbefalt. Dekken i riktig størrelse er viktig for å unngå gnag og skader på hestene. Behovet for ekstra beskyttelse varierer med den enkelte hests hold og pelstykkelse.

Det beste er kanskje om hesten har tilgang til leskur i stedet for dekken, siden de da selv kan regulere behovet for beskyttelse ut fra værforandringer i løpet av dagen.