Hestehold i flokk

De vanligste årsakene til isolasjonen er eiernes frykt for at hestene skader hverandre, bekymringer for farlige situasjoner når enkelthester skal hentes ut av flokken, samt usikkerhet rundt sammensetningen av en flokk.

I hvilken grad er disse bekymringene reelle, og finnes det forebyggende tiltak? 

Den sosiale flokken

I det fri lever hester i aldersblandede flokker. Det kan tenkes at de voksne hestene fungerer som rollemodeller og påvirker unghestenes atferd positivt. I forsøk på totalt 67 hesteflokker i Norge, tyder resultatene på at også blant tamme hester, er det mindre aggresjon i aldersblandede flokker.

Kjønn påvirket ikke aggresjon eller avstanden hestene holdt til hverandre, men vallaker og hester i kjønnsblandede grupper lekte mer enn rene hoppeflokker. Lek kan også være en årsak til skader, særlig dersom hestene er skodd med brodder om vinteren. En finsk studie viste at unghester i flokk ikke skadet seg oftere eller mer alvorlig enn unghester som gikk alene.

Generelt fant forskerne at skadenivået er lavt og at de fleste skadene dreier seg om tap av hår eller overfladiske skrap i huden. De fleste skader ble også registrert dagen etter etablering av en flokk. Konklusjonen er at alvorlige bitt- og sparkeskader er veldig sjeldne, og da i hovedsak relatert til nykommere som skaper ustabilitet i flokken.

Den ustabile flokken

I mange staller er det stadig utskifting av hester. Det fører til at det blir vanskelig å holde sosialt stabile flokker. Mange har lurt på om dette er noe hestene kan trenes til å bli flinkere til å takle.

I et dansk forsøk testet forskerne hvordan hestene reagerte på ukentlige nykommere i flokken i en periode over syv uker. Resultatene viste ingenting som tydet på at flokken ble vant til å ta imot nye hester og derfor ble mildere i mottakelsen.

Det som kan dempe den første aggresjonen, er fôrtilgang og størrelse på innhegningen. Større innhegninger med god fôrtilgang, som på et beite, gir mindre aggresjon enn mindre innhegninger med begrenset fôrtilgang og færre spiseplasser.

Et tips kan være å la unghester hilse på hverandre over et gjerde før de slippes sammen. Forsøkene viste at det førte til at unghestene biter og sparker mindre enn om de ble sluppet sammen ved første møte. Den samme effekten har ikke blitt dokumentert blant voksne hester.

Å skille en hest fra flokken

Mange er bekymret for hva som kan skje når de skal hente ut én hest fra flokken. De er redd for at andre hester skal opptre truende, at hesten som skal hentes ut ikke vil la seg fange, at den blir jaget av andre i flokken og derfor blir vanskelig å leie, eller at flere hester skal stikke ut når man tar den ene ut av porten.

I norske forsøk ble det ikke gjort noen observasjoner av at hester opptrådte truende mot folk i innhegningen, og med svært få unntak lot hestene seg fange på første forsøk. Hester som var lavt rangerte kunne imidlertid bli truet av mer dominante hester, stoppet eller prøvde å rømme unna. Dette kan særlig bli en utfordring hvis man tar pause med hesten inne i innhegningen. Det kan tiltrekke flere av hestene fra flokken, noe som kan føre til konfliktsituasjoner. 

Håndtering av en hest gjennom porten på en trygg måte kan oppleves krevende, særlig når det står flere hester foran porten eller presser på bak hesten som skal ut. Forskerne anbefaler at det ikke gis vann og fôr ved inngangen siden det vil øke sjansen for at flere hester oppholder seg ved porten eller søker til porten når det kommer folk.

Forskerne observerte at nesten en tredjedel ikke snur hesten rundt når de skal lukke porten bak den. Det kan potensielt øke risikoen for spark, eller at hesten fortsetter framover og kommer seg løs. Forskerne anbefaler en letthåndterlig port og gjerne en sluse som hindrer at flere hester blir med ut.

Nå hesteeierne skaper uro

Ut fra de samlede resultatene fra den nordiske forskningen, er det fristende å konkludere med at de største risikosituasjonene, har mennesker lagt opp til. Med stadig endringer i flokken skaper vi uro i rangordningen som hestene må ordne opp i. Når vi i tillegg holder hester i små innhegninger og væpner dem med brodder under skoene, kan det øke faren for stygge sår som i en mer naturlig setting kunne vært unngått. Det anbefales med andre ord ikke å gjøre endringer i flokken i perioden hestene eventuelt går med brodder, når det er glatt underlag og når fôrtilgangen er begrenset.

Hvordan kan man i hverdagen tilrettelegge for den stabile flokken og mest mulig trygg introduksjon av fremmede hester? Det finnes sikkert like mange svar på dette spørsmålet som det finnes hesteeiere. Forskerne anbefaler at en ser an nye hesters temperament og prøver gradvis introduksjon, der første møte skjer med en boksvegg imellom hestene.

La hestene utvikle sosial kompetanse

Det er grunn til å forvente at det vil komme et påbud om å gi hester sosial kontakt med andre hester, slik løsdrift har blitt påbudt for storfe, gris og fjørfe. Et slikt påbud er allerede innført i Danmark, der unghester skal gå i flokk – noe som forskerne tror vil telle svært positivt for utviklingen av sosial kompetanse. Det vil hesten få bruk for resten av sitt liv. En hest som ikke skjønner andre hesters signaler og kroppsspråk vil være den som har størst risiko for å selv bli skadet, eller skade andre, hvis den skulle havne i flokk på et senere tidspunkt.