Avløpsslam
Avløpsslam er den faste fraksjonen etter rensing av avløpsvann. Gjennom en rekke prosesser fjernes næringsstoffer og organisk materiale fra vannet og smittestoffer blir drept (hygienisering). Avløpsslam inneholder derfor mye av næringsstoffene og det organiske materialet i avløpsvannet.
Bruk på jordbruksareal
I Norge tilføres mellom 50 og 60 % av avløpsslammet til jordbruksarealer, men de regionale forskjellene er store. I Oslo og Viken ble >85% av avløpslammet brukt på jordbruksarealer i 2020, mens i områder med grasproduksjon går en svært liten andel av slammet til jordbruksformål, blant annet fordi det ikke er lov å spre avløpsslam på eng.
På jordbruksarealer tillates brukt opp til 2 tonn tørrstoff dekar/10 år hvis slammet tilfredsstiller kravene til kvalitetsklasse II. Slam i kvalitetsklasse I tillates brukt opp til 4 tonn tørrstoff/dekar/10 år. Kvalitetsklassene er satt ut ifra innholdet av tungmetaller. Se temaartikkel Kvalitetskrav for nærmere forklaring av kvalitetsklassene.
Jordforbedringsmiddel
Avløpsslam brukes først og fremst som et jordforbedringsmiddel.
Tilførselen av organisk materiale med 2 tonn TS/dekar er i størrelsesorden 0,6 -1,1 tonn/dekar avhengig av slamtype. Dette vil ha en positiv effekt på jordstrukturen, spesielt i jord med et lavt innhold av organisk materiale. En del av tilført organisk materiale brytes ned over tid, slik at effekten på jordstruktur kan være kortvarig.
Tilførsel av næringsstoffer
Avløpsslam inneholder en betydelig mengde næringsstoffer, som regel mellom 20 og 40 kg totalnitrogen og mellom 7 og 35 kg totalfosfor per tonn tørrstoff. Kaliuminnholdet i avløpsslam er lavt (mellom 1 og 3 kg kalium per tonn tørrstoff), fordi kalium er lett løselig og blir i mindre grad fanget opp i slammet.
Gjødselvirkningen av nitrogen i slammet kan beregnes på samme måte som for husdyrgjødsel basert på innholdet av mineralsk (ammonium)- og organisk nitrogen (NIBIO’s gjødslingshåndbok).
Mye fosfor
Totalt blir cirka 2000 tonn fosfor renset fra norsk avløp hvert år og dette havner i avløpsslammet. Til sammenlikning er årlig norsk forbruk av fosfor i mineralgjødsel mellom 8000 og 9000 tonn. Avløpsslam er derfor en betydelig fosforressurs, men plantetilgjengeligheten av fosfor i norsk avløpsslam er mye lavere enn for fosfor i mineralgjødsel.
Plantetilgjengeligheten av fosforet varierer med mengden jern- og/eller aluminiumsalter som er brukt for å felle fosforet i avløpsvannet. Forsøk har vist at fosforeffekten første år etter tilførsel av ukalket slam er under 20 prosent sammenlignet med mineralgjødsel. Kalking av slammet bedrer plantetilgjengeligheten av fosforet. For kalket slam kan en regne en fosforeffekt på mellom 25 og 30 prosent av mineralgjødsel.
Året etter slamtilførsel bør det tas ut jordprøver til nye P-AL analyser, og videre fosforgjødsling beregnes da som vanlig ut ifra vekstens fosforbehov og jordas P-AL-tall. Kalket slam kan gi stor økning i jordas P-AL-tall, mens ukalket slam kan gi liten endring i P-AL til tross for store fosfortilførsler.
KONTAKTPERSON
Anne Falk Øgaard
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 958 40 040 anne.falk.ogaard@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
KONTAKTPERSON
Anne Falk Øgaard
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 958 40 040 anne.falk.ogaard@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Publikasjoner
Abstract
Denne rapporten presenterer resultater fra fem flerårige feltforsøk med avløpsslam, det ene med resultater fra ti år. Formålene med forsøkene var å bedre kunnskapen om plantetilgjengelighet av fosforet i slammet og å undersøke den mulige miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. Resultatene viser at kalket avløpsslam kan gi en betydelig økning i jordas innhold av lett løselig fosfor, mens ukalkede slamtyper hadde enten ingen effekt eller en tendens til negativ effekt på innholdet av lett løselig fosfor. Avløpsslam hadde en positiv, men kortvarig effekt på jordstruktur og kan dermed redusere erosjon den første tiden etter tilførsel. Resultater fra et avrenningsforsøk viste at slam som gir økning i jordas P-AL-nivå, ga en større andel løst fosfat i overflateavrenningen. Det ble funnet økt konsentrasjon av tungmetallene sink og kobber i kornet første året etter slamtilførsel.
Abstract
Sewage sludge is a significant phosphorus resource that should be better utilized in the plant production than today. However, phosphorus in sludge produced after precipitation with aluminium and iron coagulants have low plant availability. This article presents results from plant growth experiments where plant available phosphorus in lime precipitated sewage sludge from Bokerøya and Skådevika wastewater treatment plants was studied. Both wastewater treatment plants normally use iron as coagulant aid, but Skådevika produced in addition a sludge to the experiments without using iron. The growth experiments included a pot experiment in greenhouse with three harvests of Italian ryegrass (Lolium multiflorum) and a two-year field experiment in cereals in Southeast Norway. The results showed that precipitation with lime gives a sludge with higher plant availability of phosphorus than what is earlier found for aluminium/ iron precipitated sludge. This was special the case with moderate use of iron as coagulant aid.
Authors
Anne Falk ØgaardAbstract
Denne rapporten viser resultater fra vekstforsøk hvor plantetilgjengelig fosfor i kalkfelt avløpsslam fra Bokerøya og Skådevika (Flekkefjord) renseanlegg ble undersøkt. I tillegg viser rapporten resultater for slammets effekt på jordstruktur, målt som aggregatstabilitet. Fra Flekkefjord ble det inkludert to slamtyper; med og uten tilsetning av jern som hjelpekoagulant i vannrensingen. Slammet fra Bokerøya var med tilsatt jern. Vekstforsøkene inkluderte et potteforsøk i veksthus med tre høstinger av raigras og et to-årig feltforsøk (2015-2016) med korn på forsøksgården Øsaker i Sarpsborg kommune. Resultatene viste at kalkfelling har potensiale til å gi slam med høyere fosfortilgjengelighet enn Al/Fe-felt slam. Det forutsetter moderat bruk av jernsalter som hjelpekoagulant. Ingen av slamtypene ga statistisk signifikant effekt på aggregatstabilitet i jorda.
Authors
Anne Falk Øgaard Heidi Anette Grønsten Tore E. Sveistrup Anne Bøen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Trond HaraldsenAbstract
I denne rapporten presenteres resultater fra to feltforsøk i korn, anlagt på leirjord våren 2007, med tilførsel av tre typer avløpsslam (FREVAR, VEAS, TAU), husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Formålet var å undersøke den potensielle miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. FREVAR og TAU bruker jernsalter til felling, mens VEAS bruker en blanding av jern- og aluminiumsalter. VEAS tilsetter hydratkalk (Ca(OH)2), mens TAU tilsetter brent kalk som hygieniseringsmetode. Sammenlignet med jord som fikk kun mineralgjødsel, ble aggregatstabiliteten signifikant bedre ved tilførsel av slam fra TAU og VEAS. Det ser ut til at det var kalkeffekten av TAU- og VEAS-slammet som hadde størst betydning for utslaget på aggregatstabiliteten. Det var en tendens til at tilførsel av organiske gjødselslag ga større rotmengde og mer bioporer. Det ble tilført 29,6, 26,6 og 13,6 kg P/daa med henholdsvis VEAS-, FREVAR- og TAU-slam. Kalkbehandling av slammet ser ut til å bedre tilgjengeligheten av fosforet. VEAS slammet ga en svært stor økning i jordas innhold av lett tilgjengelig P (P-AL) på begge lokalitetene (+16 P-AL enheter på Ås, +15 P-AL enheter i Hobøl). TAU slammet ga en økning i jordas P-AL tall (+5 P-AL enheter i Ås, +6 P-AL enheter i Hobøl). Vannløselig P ble påvirket av behandlingene i mye mindre grad enn P-AL. VEAS slammet ga en betydelig økning i vannløselig P i Hobøl, men mye mindre i Ås. FREVAR slammet ga noe nedgang i vannløselig P på begge felt, noe som trolig skyldes et høyt jerninnhold i FREVAR slammet. Tilførsel av slam ga økt avling i forhold til leddet som fikk bare mineralgjødsel. Avlingsøkningen var størst på feltet i Hobøl, som hadde dårligst jordstruktur. På feltet i Ås var det bare leddet med VEAS slam som ga signifikant større avling enn leddet med mineralgjødsel. Avlingsøkningen kan delvis tilskrives en nedbørrik vekstsesong hvor mineralnitrogen sannsynligvis har vært utsatt for utvasking, slik at gjødselslag som gir fra seg nitrogen gradvis vil hevde seg positivt.
