Karbonlagring i eng av ulike alder

Delmål:

1. Kvantifisere karboninnhold i jord ned til 60-70 cm dybde (som er effektiv rotdybde) i langvarig og kortvarig eng.
2. Evaluere karbondistribusjon og variasjon i jordprofil med spektroskopiske bilder i eng med ulik alder og drift og hva dette betyr for arealproduktivitet.
3. Kartlegge karboninnhold i Vest- og Nord-Norge hvor er mye grovfôrproduksjon ved bruk av GIS.
4. Bruke datamaterialet fra langvarige eng-forsøk i modeller som avdekker framtidas klimautfordringer og optimaliseringsmuligheter i karbonbinding
5. Skaffe kunnskap om økonomisk verdi av karbonbinding i jord.
6. Formidle resultater til gårdbrukere, rådgivere og forvaltning.

Spesialisert kjøttproduksjon på drøvtyggere i Norge har av enkelte vært presentert som et klimaproblem, med noen estimat at opptil 90% av klimagassutslipp fra jordbruket er knyttet til fôr og husdyrproduksjon. Samtidig inneholder grasarealer mye karbon i jord, som er viktig for klima og karbonsyklus. Karbonbinding i jord vurderes ofte bare på overflatelaget, og det er vår sentrale hypotese at mye karbon også bindes i dypere jordlag under eng og beitedyrking og at denne karbonbinding er avhengig av jordbruksmetoder. I tillegg er karbon i jorda viktig for å opprettholde gode avlinger. Å fremme karbonbinding i jord kan i tillegg ha en positiv klimaeffekt i seg selv. Dette er tiltak som vil kunne være med å gi en mer bærekraftig og klimatilpasset matproduksjon i framtida.

Eng har et betydelige karbonlager i jord, som i flere områder kan være tilsvarende det som finnes i skogsjord, noe som er observert på verdensbasis. Hvordan alder på eng påvirker binding og stabilitet av karbonlagring vet vi lite om. Det er generelt lite kunnskap om hvordan ulike driftsformer påvirker karbonlagring i eng over tid i Norge. Derfor vil vi utnytte de langvarige forsøksfeltene i eng på NIBIO stasjonene Særheim, Fureneset og Svanhovd som har vært i drift i over 40 år. Disse ensidige engforsøkene inneholder både ledd som ikke er pløyd på henholdsvis over 40 og 20 år og ledd som er pløyd og fornyet med 3- og 6-års mellomrom. Dette prosjektet vil bli sett i sammenheng med prosjektet ‘’Longtermgrass’’ (FFL/JA; 2016-2020), hvor ulike fornyingsstrategier av eng skal testes.

Jordkarbon vil bli undersøkt med jordprøveinnsamling ned til en maksimalt dybde av 60-70 cm. Videre skal vi undersøke hvilke faktorer som påvirker karbonbinding under kort- og langvarig omløpstid. Hyperspektral avbildning av jordprofiler vil bli gjennomført for å kartlegge karbonfordelingen i nedover i jordprøven. Dette skal utføres etter en ny metodikk som ble utviklet i samarbeid mellom NIBIO og NMBU. Ved bruk av data basert på jordprøvene sendt inn av bønder til Eurofins, kan vi kartlegge innholdet av karbon som finnes i det øverste 30 cm i matjordsjiktet. Vi ønsker å kartlegge og systematisere områder med høy grovforproduksjon (Vest- og Nord-Norge). Videre skal disse data kobles visuelt i et GIS kart, som ble gjort tilgjengelig til forvaltning, bønder og NLR via NIBIO’s kilden tjeneste. Datamaterialet som er samlet over lengre periode (særlig over engavling og innhold av organisk materiale/karbon i jorda) vil bli brukt til å kalibrere simuleringsmodeller som kan gi oss mer kunnskap om framtidsklima og driftssystemets betydning i karbonlagring gjennom modellsimuleringer. Økonomisk vurdering vil bli også foretatt. Prosjektet vil være et viktig bidrag til at så vel forskning, som forvaltning og rådgiving oppnår en mer oppdatert kunnskap om karbonlagring i eng med ulik alder og driftsmåte under norske jord- og klimaforhold.

Prosjektet er planlagt å gå 4 år og vil bli ledet av Dr. Ievina Sturite ved NIBIO Tjøtta. Prosjektet vil bli et samarbeid mellom flere NIBIO-divisjoner og avdelinger, NMBU, Norsk Landbruksrådgiving, SLU (Sverge) og Norges Bondelag. Formidling av kunnskap vil skje i nært samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning og Norges Bondelag.