KONTAKTPERSON
Ammoniakk
Ammoniakk (NH3) er en fargeløs lett gass med kraftig, stikkende lukt. Gassen blir blant annet utviklet når nitrogenholdig organisk materiale råtner, og kan være en viktig tapskilde for nitrogen fra husdyrgjødsel (se også ammoniakkfordamping).
Ammoniakkfordamping
Fordamping (fordunsting) av ammoniakkgass fra jord, planter eller løsninger til luft. Ammoniakkfordamping er en viktig tapspost for nitrogen fra husdyrgjødsel, særlig der gjødsla blir eksponert for luftveksling på jordoverflata. Fordampingen av ammoniakk øker ved økende pH, temperatur, tørrstoffinnhold og luftveksling.
Ammonium
Ammonium (NH4+) er en nitrogenform som er lett tilgjengelig for plantene. Den er tilstede i dyrkingsjorda som resultat av frigjøring fra organisk materiale, tilførsel med gjødsel og atmosfærisk nedfall. Ammonium er sammen med nitrat en viktig nitrogenkilde i mineralgjødsel, og omdannes i nitrifikasjonsprosessen i jorda lett videre til nitrat (se nitrat).
Avrenning
Som avrenning regnes grøfte- og overflatevann som føres vekk fra arealer. Avhengig av dyrkingspraksis vil dette vannet i varierende grad inneholde næringsstoffer som kan ha forurensende effekt på vassdrag.
Bladgjødsling
Planter er, foruten ved opptak gjennom røttene, i stand til å ta opp næring gjennom bladverket. Under visse betingelser, for eksempel når mangelsymptom oppdages i veksttida, kan tilføring av næringsløsning via bladene (bladgjødsling) være effektivt.
Blautgjødsel
Blandingsgjødsel av faste ekskrement, urin, spillvann og strø, med under 12% tørrstoff.
Breigjødsling
Breigjødsling er gjødsel som spres på jordoverflata med for eksempel sentrifugalspreder, og som eventuelt nedmoldes med harv hvis det er snakk om gjødsling av skiftet før såing/setting.
Breispredning
Breispredning av gjødsel er spredning jevnt over hele overflaten. Vanlig spredemetode ved gjødsling (breigjødsling), både ved tilførsel av husdyrgjødsel og mineralgjødsel.
Delgjødsling
Delgjødsling er betegnelse på gjødslingsstrategi som innebærer redusert vårgjødsling, kombinert med en eller flere gjødslinger seinere i vekstsesongen. Formålet er å oppnå ei god avling i kvantitet og kvalitet, samt minst mulig nitrogentap. Delgjødsling er standard strategi i blant annet hvetedyrking og ved flere gangers slått av gras, og gir mulighet til justering etter årsvariasjoner.
DGI
Ved Direkte Gjødsel Injisering (DGI®) blir gjødsla tilført med høgt trykk i pulser, som plasserer gjødsla i lommer i jorda, gjerne 5-10 cm dype.
Djupgjødsling
Ved djupgjødsling plasseres gjødsla i jorda i en gunstig dybde i forhold til der røttene skal vokse. Se også radgjødsling.
Ettervirkning
Effekt av tidligere års plantekulturer eller tilført gjødsel kalles ettervirkning. Særlig kan tilført husdyrgjødsel og jordarbeiding etter eng, belgvekster og visse grønnsakkulturer gi stor positiv virkning året etter. Negativ ettervirkning kan oppstå, for eksempel der halm ikke fjernes. Med ettervirkning menes vanligvis ikke fysisk målbare virkninger (moldinnhold, luft, vann, temperatur osv.).
Eutrofiering
For stor tilførsel av plantenæringsstoffer til ferskvann med algeoppblomstring som resultat kalles eutrofiering. Vannet kan bli uklart, få usmak og ha gifteffekter under slike forhold. Dette kan skje naturlig, men også som resultat av menneskelig aktivitet, for eksempel kloakktilførsel eller landbruksdrift. Problem med eutrofiering av ferskvann er mest knyttet til fosforutslipp, mens nitrogen er viktigere i saltvann.
Fangvekster
Fangvekster er vekster som sås for å samle opp næringsstoffer, særlig nitrogen, og for å redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras er mest brukt.
Fastgjødsel
Faste ekskrement med en viss innblanding av urin, og der innholdet av tørrstoff ligger over 12%.
Forgrøde
Forgrøde (vekst på skiftet i foregående år) påvirker vekstbetingelsene i forskjellig grad, og er derfor relevant i gjødslingssammenheng.
Forventet avling
Avlingsforventningen er en kritisk parameter i gjødslingsplanlegging, og er veldig avgjørende for gjødslingsbehovet. Dyrkerens realistiske forventning om avlingsnivå bestemmes blant annet av vekstvalg, sortsvalg, forsøksresultater, erfaring og skjønn.
Fullgjødsel®
Fullgjødsel® er betegnelsen på Yara sin kjemisk produsert gjødsel som foruten hovednæringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium, også inneholder kalsium, magnesium, svovel og bor.
Gjødsel
Gjødsel er en fellesbetegnelse på organiske og uorganiske substanser som på grunn av sitt innhold av plantenæringsstoffer fremmer planteveksten.
Gjødselvirkning
Virkningsgraden av tilført gjødsel måles ofte som opptak av næringsstoff i høsta avling i forhold til tilført mengde. Gjødselvirkning av husdyrgjødsel kan avhenge sterkt av spredemetode og meteorologiske forhold, mye som et resultat av størrelsen på ammoniakktapet. Ulike gjødselslag kan ha ulik gjødselvirkning over tid, for eksempel har organiske gjødselslag normalt seinere virkning enn uorganiske.
Gjødslingsbehov
Den delen av den nødvendige næringsstofftilførsel som ikke dekkes av reservene på vokseplassen er gjødslingsbehovet.
Gjødslingsnorm
Normalt gjødslingsbehov for en type vekst ved et sett av gitte betingelser kalles gjødslingsnorm.
Gjødslingsplan
Alle driftsenheter som er berettiget produksjonstillegg pålegges å ha en gjødslingsplan. Formålet med obligatorisk gjødslingsplanlegging er å begrense tap av næringssalter gjennom avrenning til vassdrag og fordamping til luft, og gi grunnlag for en kvalitetsmessig god avling. Gjødslingsplanen angir mengde, type og tidspunkt for tilføring av gjødsel.
Grønngjødsling
Grønngjødsling er en organisk gjødsel som er produsert ved dyrking av nitrogensamlende vekster. Vekstene dyrkes normalt på et skifte for å dekke gjødselbehovet til etterfølgende vekster, og er et viktig tiltak i økologisk produksjon.
Gylle
I Norge brukt om vassblanda blautgjødsel der blandingsforholdet er 1:1 eller mer vann. Internasjonalt brukes begrepet gylle i betydningen blautgjødsel. Vassblanda blautgjødsel er på norsk vanlig brukt i litt videre betydning enn begrepet gylle, mindre knyttet til blandingsforholdet gjødsel:vann, og dessuten der vann blir tilsatt under spredning.
Handelsgjødsel
Handelsgjødsel er et tidligere brukt begrep som er erstattet med mineralgjødsel.
Humus
Humus er organisk materiale som er omdannet til mer stabile substanser.
Injisering
Injisering betyr innsprøyting, og er en teknikk som er brukt i nyere spredemetoder for husdyrgjødsel (se DGI).
Jordart
Mineralmateriale i jorda deles inn etter kornstørrelsen på materialet (stein, grus, sand, silt og leir). Det faste materialet består nesten alltid av flere kornstørrelser. Dette gir jordarter med ulike fysiske egenskaper, ulik struktur og ulike bruksegenskaper. Jordartene gis navn ved hjelp av en jordartstrekant. Se også mekanisk jordanalyse.
Jordprøve
I gjødslingssammenheng er jordprøve en betegnelse på en liten mengde jord (ofte ca 0,5 liter) som er tatt ut i øvre sjikt på et begrenset areal. For at prøven skal være representativ må en prøve bestå av jord fra flere prøvestikk. I forskrift for gjødslingsplanlegging er det krav om at representative jordprøver for kjemisk analyse skal tas hvert 4.-8. år. Etter hvert blir det mer vanlig å punktfeste uttaksstedet ved hjelp av GPS (Global Positioning System).
Jordreaksjon
Jordas surhetsgrad, pH, påvirker tilgjengeligheten av næringsstoffene og dermed plantenes vekst. pH er definert som den negative logaritmen til hydrogenion (H+)- konsentrasjonen.
K-AL
K-AL er en metode for å tallfeste innhold av plantetilgjengelig kalium i jord. Kalium blir ekstrahert med en ammoniumlaktat-oppløsning (AL). Og ulike versjoner av metoden brukes i en rekke land, blant annet i Norge.
K-HNO3
Se syreløslig kalium
Kjemisk jordanalyse
Kjemisk jordanalyse gir et mål på næringstilstand og jordreaksjon (pH). Jordanalyser er et viktig redskap i gjødslingsplanlegginga for å tilpasse gjødslinga til plantenes behov. Hos de fleste jordlaboratorier kan det velges mellom ulike analysepakker med de vanligste parametre, men enkeltanalyser av andre næringsstoff utføres også. Ved hjelp av ulike ekstraksjonsmidler forsøker en ved kjemiske jordanalyser å ekstrahere de mengder med næringsstoff som korrelerer med de mengdene som plantene kan utnytte.
Kontaktgjødsling
Når såfrø og gjødsel føres ned i samme sålabb kaller en det kontaktgjødsling. Ved større gjødselmengder er det fare for spirehemming og sviskade. Startgjødsling er en form for kontaktgjødsling.
Kunstgjødsel
Kunstgjødsel er et tidligere brukt begrep som er erstattet med mineralgjødsel.
Mekanisk jordanalyse
Ved mekanisk jordanalyse bestemmes kornstørrelsesfordelingen i jord. Bestemmelse av andel leir (kornstørrelse < 0,002 mm), silt (0,002-0,06 mm) og sand (0,06-2 mm) gir grunnlag for jordartsklassifisering. En ytterligere oppdeling av silt og sand i fin, middels og grov fraksjon er vanlig. Se også jordart.
Mineralgjødsel
Industrielt framstilt eller bearbeidet uorganisk gjødsel, der hensikten med produktet er å forsyne planter med lett tilgjengelige næringsstoff.
Mineralisering
Mineralisering er nedbryting av organisk materiale til dets uorganiske komponenter.
Mineralsk nitrogen
Begrepet mineralsk nitrogen omfatter nitrat (NO3-) og ammonium (NH4+), og dette er hovedformene for nitrogen som plantene kan ta opp og utnytte til vekst.
Moldinnhold
Moldinnholdet er jordas innhold av organisk materiale, og omfatter humus og mer eller mindre omdannede planterester, samt mikroorganismer.
N-Sensor
Dette er en sensor som kan monteres på traktoren, og som måler klorofyllinnhold og plantetetthet kontinuerlig under kjøring. På grunnlag av dette kan N-gjødslinga varieres etter sannsynlig behov innenfor skiftet.
N-Tester
Et håndholdt klorofyllmeter som ved å måle klorofyllinnholdet i bladene gir et indirekte mål på plantenes nitrogenstatus. Den nyttes for å få veiledning om nitrogenmengde ved delgjødsling. Norske anbefalingstabeller er utarbeidet for vår- og høsthvete.
Nedfelling
Nedfelling brukes som uttrykk for tilføringsmåten når husdyrgjødsla blir plassert i rader i jorda ved hjelp av utstyr som lager skjære- eller fresespor.
Nedmolding
Nedmolding er innblanding av materiale (husdyrgjødsel, grønngjødsling, halm) i jorda ved hjelp av jordarbeiding, vanligvis en form for harving eller pløying.
Nitrat
Nitrat (NO3-) er en oksidert uorganisk nitrogenform. Normalt utgjør nitrat en dominerende del av nitrogenopptaket hos planter i kulturjord. Nitrat er mobilt i jord, og vaskes derfor relativt lett ut fra jorda. Nitrat utgjør sammen med ammonium det meste av nitrogen i mineralgjødsel (urea mindre brukt i Norge), mens husdyrgjødsel normalt har et lavt innhold av nitrat.
Nitrifikasjon
Oksidering av ammonium (NH4+) til nitrat (NO3-) kalles nitrifikasjon.
Nitrogenprognose
Innhold av plantetilgjengelig nitrogen i jorda varierer gjennom året, fra år til år og mellom ulike distrikt. Tjenesten "Nitrogenprognoser" fra Bioforsk gir informasjon om tilstanden den aktuelle våren slik at dyrkeren kan tilpasse N-gjødslinga til plantenes behov, med redusert forurensning og økt lønnsomhet som potensielle gevinster.
N-min
Se mineralsk nitrogen
Normavling
Normavling er et vanlig brukt begrep om et erfart normalt avlingsnivå. Dette brukes i flere gjødslingsplanprogrammer, og der det tilknyttes en normgjødsling.
Normer
Se gjødslingsnormer
Næringsbehov
En vekst sitt krav til opptak av ulike næringsstoff for å kunne gi en avling av en gitt størrelse kalles næringsbehovet. Dyrkeren forsøker å dekke behovet gjennom plantetilgjengelige reserver i jorda kombinert med gjødsling.
Næringsinnhold
Næringsinnhold er et materiales innhold av ulike næringsstoffer, oppgitt som andel eller innhold ved en definert tilstand (for eksempel standardisert tørrstoffprosent).
Omsetning
Omsetning av organisk materiale betyr nedbryting av organisk materiale til dets uorganiske komponenter. Dette gir frigjøring til mineralske næringsformer (mineralisering), og er særlig viktig for nitrogenforsyning, men også for en rekke andre næringsstoffer, som fosfor og svovel.
Omsetningshastighet
Hastigheten på omsetning av det organisk materiale varierer med materialets kvalitet og innhold, samt med fysiske faktorer som vann, luft og temperatur.
Organisk nitrogen
Organisk nitrogen er nitrogen bundet i karbonholdige forbindelser.
Overflatespredning
Med overflatespredning menes som oftest at tilført materiale blir liggende på overflata, uten nedmolding.
Overgjødsling
Overgjødsling er et begrep som gjerne brukes ved enggjødsling, og er synonymt med delgjødsling (grunngjødsling på våren og overgjødsling etter slått). I forurensingssammenheng brukes begrepet om gjødsling med mengder over gjødslingsbehovet. For å unngå begrepsforvirring bør ikke uttrykket overgjødsling brukes.
P-AL
P-AL er en metode for å tallfeste innhold av plantetilgjengelig fosfor i jord. Fosfor blir ekstrahert med ammoniumlaktat-oppløsning (AL). Ulike versjoner av metoden brukes i en rekke land, blant annet i Norge.
Presisjonsgjødsling
Med ny teknologi er det mulig å variere gjødselmengden etter antatt behov på ulike deler av skiftet.
Presisjonskalking
Med ny teknologi er det mulig variere kalkmengden etter behov på ulike deler av skiftet. Med dette kan man oppnå en jevnere surhetsgrad nær det optimale på hele skiftet.
Radgjødsling
Ved radgjødsling plasseres gjødsla i jorda i en gunstig dybde i forhold til der røttene skal vokse. Dette gir ofte bedre næringsopptak enn gjødsling på overflata (breigjødsling), og er vanlig metode i flere typer vekster. Radgjødsling er dominerende gjødslingsmetode til korn i Norge etter positive resultater fra forsøk utført i begynnelsen av 1970-årene. Gjødsla plasseres midt mellom annen hver sårad noen centimeter djupere enn såfrøet.
Skifte
Skifte er betegnelse på et jordstykke. Som regel dyrkes samme vekst med lik gjødsling på hele skiftet. Skifter er avgrensete enheter som utgjør en driftsenhet.
Skiftedata
Skiftedata er et sett av relevante parametre som beskriver skiftets dyrkingsegenskaper og beskaffenhet.
Startgjødsling
Når en liten del av gjødsla legges sammen med såfrøet i såraden kalles gjødslingsmetoden startgjødsling. Hovedmengden av gjødsla blir gitt på tradisjonell måte enten som radgjødsling eller breigjødsling.
Stripespredning
Stripespredning brukes vanligvis som betegnelse ved tilførsel av husdyrgjødsel i striper på overflaten.
Surhetsgrad
Se jordreaksjon.
Syreløslig kalium
Syreløselig kalium (K-HNO3) er betegnelse på fraksjon kalium i jorda som ekstraheres med salpetersyre (HNO3). Dette er en mer langsomt tilgjengelig og langsomt virkende fraksjon enn det lett utbyttbare som ekstraheres med ammoniumlaktat-oppløsningen (AL).
Tilleggsgjødsling
Tilleggsgjødsling er et tiltak som brukes i spesielle situasjoner når gjødselmengden som er gitt ikke ser ut til å tilfredstille vekstens behov. Dette kan være aktuelt ved store nedbørsmengder og utvasking på forsommeren eller når avlingene ser ut til å bli betydelig større enn forventet. Tilleggsgjødsling må ikke forveksles med delgjødsling som er planlagt før vekstsesongen, og innebærer redusert vårgjødsling.
Totalnitrogen
Totalnitrogen er summen av alt nitrogen, både uorganisk og organisk.
Tørrstoffavling
Tørrstoffavlinga er vekt eller masse pr. arealenhet av en avling etter at vannet er fjernet ved tørking (60°C i to døgn eller 105°C i ett døgn er vanlig brukt).
Tørrstoffinnhold
Tørrstoffinnholdet er den delen av en masse, for eksempel en grasavling, som ikke fjernes som vann ved tørking (60°C i to døgn eller 105°C i ett døgn er vanlig brukt).
Uorganisk nitrogen
Uorganisk nitrogen er nitrogenforbindelser som ikke inneholder karbon (for eksempel NO3- og NH4+).
Utvasking
Utvasking skjer når næringsstoffer oppløst i avrenningsvann føres bort fra jorda. Det er særlig fokus på nitrogentap i form av nitrat (NO3-). Nitrat vaskes lett ut, og er et potensielt forurensningsproblem.
Virkningsgrad
Se gjødselvirkning