Kaliumkorreksjon til eng

Enga fører bort mye kalium med avlinga, men har også stor evne til å ta opp kalium fra jorda. Når opptaket er større enn behovet, får en luksusopptak som fører til nedsatt opptak av andre mineraler som magnesium, kalsium og natrium i graset. Luksusopptak er ugunstig for dyrehelsa. Korreksjoner for jordanalyser er derfor omarbeidet (se artikkel i Norsk Landbruk nr. 9 2002 s. 32-35) for å få bedre tilpasset gjødsling slik at en unngår luksusopptak samtidig som at gjødslinga er sterk nok til å unngå avlingsnedgang når kaliumtilgangen fra jorda er liten. Gjødslingsnormene er ikke endret i denne gjennomgangen.

Korreksjonen er delt i to deler:

• Langsiktig bidrag basert på kaliumreserver i jorda basert på forskjellen mellom syreløselig kalium (K-HNO3) og lettløselig kalium (K-AL).
• Kortsiktig bidrag basert på utnytting av høye nivåer av lettløselig kalium (K-AL)

Langsiktig bidrag:

Det kreves analyse av syreløselig kalium for å ha et godt bilde av kaliumforsyninga på lengre sikt. Syreløselig kalium endrer seg lite over tid og kan også være ganske lik over større områder når jordarten har likt opphavsmateriale. Det er derfor nok med kartlegging over nivået og ikke nødvendig med rutineanalyser.

Det er differansen mellom syreløselig- og lettløselig kalium (tungtløselig- eller reserve-kalium) målt i mg pr. 100 g jord som er grunnlaget for korreksjonen. Det er brukt en faktor på 0,15 kg K/daa pr. analyseenhet i korreksjonen. Når innholdet av syreløselig kalium er svært høyt, vil ikke avlinga ta ut så mye kalium fra jorda som korreksjonen under tilsier. Dette betyr ingen ting, for K-behovet blir godt dekt opp uansett i denne situasjonen. Normgjødsling (ingen endring) er knyttet til et innhold på 40 mg/100 g jord. Eksempel på korreksjon (kg K/daa) for langsiktig bidrag:

Det har i forsøk vært bra samsvar mellom innhold av reserve-kalium og kaliumopptak fra jord, selv om opptaket har vært større enn det analyseverdiene tilsier noen steder. Med god lokalkunnskap kan en derfor korrigere gjødslinga manuelt i tillegg til korreksjonene som er brukt i tabellen.

Kortsiktig bidrag

Etter bruk av mye husdyrgjødsel eller sterk kaliumgjødsling i forhold til bortførsel i avling, inneholder jorda mye lettløselig kalium (høye K-AL-verdier). Enga har stor evne til å utnytte lettløselig kalium, og en får lett luksusopptak i denne situasjonen. Ved tilpasset gjødsling vil K-AL-nivået gå ned mot et nivå karakteristisk for jordarten, som vi har kalt likevektsnivået. Dette nivået er høyere på leir- enn på sandjord, og vi har brukt følgende verdier basert på forsøksresultater: 

Det er differansen mellom K-AL-nivået i jorda og likevektsnivået som kan utnyttes. Vi regner at enga kan ta opp 70% av denne differansen i vekstsesongen. Med en tilpasset gjødsling vil derfor K-AL-nivået tappes raskt ned mot likevektsnivået, og effekten er kortvarig. Vi regner med en utnytting på 2,0 kg kalium pr. dekar pr. enhet K-AL som tappes ned. Fire eksempler:

Vi ser av eksemplene at korreksjonen kan bli stor. Uten å ta hensyn til denne nedtappinga kan luksusopptaket bli svært høyt ved høye K-AL-verdier. Neste sesong blir derimot korreksjonen mye mindre på grunn av at K-AL er lågere neste vår. I eksemplene ovenfor blir det neste sesong ingen korreksjon på skifte A og B, men en korreksjon på ca. -5 kg på skifte C og D. Tredje året blir det ingen eller svært liten korreksjon også for skifte C og D. Endring i K-AL-verdien gjennom vintersesongen vil virke inn på korreksjoner i seinere år. På lette jordarter med høy høst- og vinternedbør kan en få betydelig nedgang i K-AL over vinteren når verdien om høsten er høy. Det er utviklet faktorer for nedgang over vinteren, som ikke tas med her. Et høyt nivå av tungtløselig kalium bufrer mot nedgang, mens høy vinternedbør og stor forskjell mellom K-AL på høsten og likevektsnivå øker nedgangen.

I gjødslingsplanlegginga har mange brukt korreksjon for engalder slik at førsteårsenga har fått for eksempel 4 kg svakere kaliumgjødsling pr. dekar og andreårsenga 2 kg svakere gjødsling som en praktisk tilnærming til denne nedtappinga. Dette kan fungere godt i praksis når dyrkingsopplegget er fast med lik bruk av husdyrgjødsel i åkerår og gjenlegg. Korreksjonen blir for liten når K-AL er høy på våren første engåret, og det blir feil å korrigere i det hele tatt når det ikke er gjødslet slik at K-AL har økt. 

I praksis mangler en ofte ferske K-AL-verdier til bruk i gjødslingsplanlegginga. K-AL endrer seg raskt i eng, og gamle analyser har begrenset verdi. En får best utnytting av jordprøvene når analysene blir tatt høsten i gjenleggsåret eller på våren første engåret. Da kan en med stor sikkerhet utnytte nedtappinga av K-AL. Nedgangen i K-AL kan beregnes og framskrives på grunnlag av nedtapping i vekstsesongen og vurdering av endring over vintersesongen slik at en flerårig effekt kan utnyttes. Uten analyse i gjenlegg eller førsteårseng vil en vurdering av gjødslingspraksis særlig med husdyrgjødsel i åkerår før gjenlegget og i gjenleggsåret være avgjørende for hvor sterk korreksjon en bør bruke.