Hopp til hovedinnholdet

6. Presisjonsjordbruk

Bilde2

Presisjonsjordbruk kan defineres som bruk av den best tilgjengelige teknologien for å skreddersy behandlingen av jord og vekster på ulike deler av et skifte. Utviklingen går stadig i retning av mer forpaktning og leiekjøring. Dette resulterer i at dyrkerne får mindre lokalkunnskap om jorda de dyrker. For å kompensere for dette er det mulig å ta i bruk ny og avansert teknologi.

Presisjonsgjødsling

Forutsetningene for plantedyrking kan variere mellom ulike deler av samme skifte, dette kan ha både naturgitte og menneskeskapte årsaker. Resultatet er at en ofte ser store avlingsvariasjoner innenfor et jorde, noe som igjen medfører at gjødslingsbehovet varierer mellom ulike deler av skiftet.

Med nyere utstyr til spredning av gjødsel kan utmatingsmengdene lett endres mens en kjører, men dyrkeren trenger et pålitelig datagrunnlag som basis for den varierte gjødslinga. Dette kan for eksempel være historiske avlingskart, jordanalyseresultater av ulike typer, sensormålinger av bestandet eller skjønn/erfaring. Målet er at gjødslinga bedre kan tilpasses plantenes behov på ulike deler av skiftet.

En praksis med varierende gjødsling innen skifter har potensial til å gi dyrkeren økt lønnsomhet på grunn av bedre utnytting av gjødsla noe som også har en åpenbar miljøgevinst. Effekten på lønnsomhet og miljø avhenger av kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for å variere gjødslinga. Den teknologiske utviklinga ligger imidlertid langt foran kunnskapsnivået på dette området. Og en håper at prosjektet på presisjonsjordbruk, som er nevnt over, skal kunne være med å fylle dette gapet.

 

Presisjonskalking

Ny teknologi kan ha store fordeler ved kalking. Det vanlige har vært å kalke med samme mengde på hele jordet ut fra gjennomsnittsbetrakninger av målt pH og enkelte jordegenskaper. Surhetsgraden kan variere mye innenfor et jorde, og en slik praksis fører til at deler av jordet kan få for mye kalk, mens andre deler får for lite. 

Ved å variere kalkmengden etter behov på ulike deler av skiftet, kan man oppnå en jevnere surhetsgrad nær det optimale på hele skiftet.