Endringer i AR5

NIBIO får ofte spørsmål om arealressurskart eller -statistikk fra noen år tilbake. Det kan være ønske om å gjøre analyser over endringer fra ett år til et annet. På denne siden har vi samlet informasjon og momenter som er viktige å ha med seg når en skal se på endringer i arealressurskartet.

Det vil alltid være en treghet fra en endring skjer i landskapet til kart blir oppdatert. Det gjelder alle kart. NIBIO har årsversjoner av arealressurskartet AR5 fra 2010 og framover. Det er imidlertid ikke slik at endringene i kartet fra ett år til et annet fullt ut reflekterer endringene som har skjedd i landskapet dette året. 

For arealressurskartet vil noen type endringer bli fanget opp og lagt inn i kartet raskere enn andre. Noen endringer skjer fort og påvirker arealer hvor kartet har stor betydning, som oppdyrking av nytt jordbruksareal. Andre endringer skjer langsomt og blir heller ikke fanget opp med det samme, eksempelvis gjengroing. Les mer på siden om ajourhold av AR5. 

For å vurdere arealendringer basert på analyse av arealressurskartet (eller -statistikken), bør en sammenligne kart med flere års mellomrom. Vi anbefaler at en ved slik sammenligning tar utgangspunkt i kartet slik det var like etter at hele kommunen var oppdatert mot nye flyfoto (ref. lenke over, periodisk ajourføring).

Eksempel: Hvis en kommune ble ajourført i 2014 med flybilder fra 2013 og deretter på nytt i 2022 med flybilder fra 2021, vil en sammenligning av arealressurskartet fra 2014 med 2022 gi et godt bilde av arealendringene som har skjedd i perioden 2013-2021. 

For å se når det sist var periodisk ajourhold for kommunen, se siden Sjekk status. 

Viktige momenter ved endringsanalyser

  1. Der det har vært kommunesammenslåing må en hente inn kart fra alle de tidligere kommunene.
  2. I noen kommuner er det gjort grensejusteringer mot nabokommuner, da vil det også utgjøre forskjeller i arealtall.
  3. Noen endringer i kartet skyldes ikke endringer i landskapet, men retting av tidligere feil i kartet.
  4. Andre endringer kan skyldes endringer i klassifikasjonssystemet: I 2014 gjorde NIBIO en forandring i klassifisering av bebygde arealer: Tunarealer og andre areal med spredt bebyggelse ble tidligere klassifisert som «åpen jorddekt fastmark», men mange av disse blir nå klassifisert som «bebygd». Økning i bebygd areal på bekostning av åpen jorddekt fastmark før og etter 2014 skyldes derfor i liten grad reell økning i bebyggelse. I 2019 ble det gjort endringer i klassifisering av veksthus. Tidligere var alle veksthus klassifisert som fulldyrka jord, men nå skal veksthus med fast såle klassifiseres som bebygd areal.