Ajourhold av AR5

Når det skjer endringer er det viktig at kartet oppdateres.

Ansvaret for å oppdatere arealressurskartet AR5 er delt mellom kommunene og NIBIO, dette er regulert gjennom avtaler i kartsamarbeidet Geovekst.

Kommunene har ansvaret for det løpende, eller kontinuerlige, ajourholdet. Her skal det prioriteres fullstendighet og hurtig oppdatering framfor nøyaktighet. Siden AR5 benyttes som grunnlag for kontrollgrunnlag i tilskuddsforvaltningen i jordbruket, bør ajourholdet av jordbruksarealet prioriteres. Typiske situasjoner som krever ajourhold er nydyrking, nedbygging og tilplanting, gjengroing. Les mer på siden om kontinuerlig ajourhold, se lenke til venstre.

NIBIO utfører det som kalles periodisk ajourhold når kartsamarbeidet bestiller det. Når NIBIO oppdater, ser vi over hele kommunen og oppdaterer jordbruksområdene og områder som er bebygd eller berørt av samferdsel. Til dette arbeidet bruker vi nye, målestokkriktige flybilder (ortofoto) og oppdaterte data for vei og vann. Mellom hver slik oppdatering kan det gå ca. 4-10 år. Les mer på siden om periodisk ajourhold, se lenke til venstre.

Grunneier som mener at klassifisering er feil, bør kontakte sitt lokale landbrukskontor.

Hva skal til for at kartet skal oppdateres?

Arealressurskartet AR5 skal kartlegges og klassifiseres i henhold til det nasjonale klassifikasjonssystemet.  Alt areal deles inn etter egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Klassifikasjonssystemet bygger på markslag i økonomisk kartverk. Les mer på siden om klassifikasjonssystemet AR5, se lenke til venstre.

Det er ikke bruken av arealet, men arealets tilstand som skal legges til grunn. For eksempel vil et jorde fremdeles være «fulldyrka jord» selv om det blir brukt til beite, som lager for rundballer eller har vært ute av drift de siste årene, - så lenge det fortsatt kan fornyes ved pløying.

Bruksområder

Kartet blir brukt i mange ulike sammenhenger, som arealplanlegging, landbruksforvaltning, landbruksproduksjon og lovforvaltning. AR5 er en del av det offentlige kartgrunnlaget (DOK), og et sentralt grunnlag for Gårdskart og arealstatistikk. Arealtall beregnet gjennom Gårdskart er kontrollgrunnlag for arealbasert tilskudd i jordbruket.