Økonomisk kartverk - historiske kartlag

Økonomisk kartverk (ØK) er den første landsdekkende kartserien vi har i målestokk 1:5.000. I mindre produktive områder ble kartene utgitt i målestokk 1:10.000.

Det er utgitt flere versjoner av ØK. I Kilden og Gårdskart viser vi to skannede versjoner: ØK Markslag og ØK 1. utgave.

ØK Markslag

ØK Markslag inneholder de beste feltregistreringene av markslag, og viser den versjonen av ØK som skal brukes ved ajourføring av AR5. Det er denne versjonen NIBIO bruker som støtte ved periodisk ajourhold.

I noen områder ble ØK opprinnelig utgitt uten markslagsregistreringer. Andre steder ble markslagskartleggingen av ulike grunner gjort om igjen. ØK Markslag viser markslagsregistreringer på steder hvor ØK 1. utgave mangler markslag. I områder hvor det er kartlagt markslag flere ganger, viser ØK Markslag den versjonen av ØK som har de beste markslagsregistreringene.

ØK 1. utgave

ØK 1. utgave er en skannet versjon av de eldste papirkartene (med noen unntak). Kartverket har tilrettelagt ØK 1. utgave,  og eier alle rettigheter.

Generelt om Økonomisk kartverk

ØK er detaljerte kart som skulle dekke alle områder som var økonomisk interessante i jordbruks- og skogbrukssammenheng. Områdene over skoggrensen ble ikke kartlagt. I økonomisk kartverk er ca. halvparten av arealene i Norge kartlagt (Kartverket, 2014). Omtrent 185 500 km² er kartlagt i målestokk 1:5 000 og 24 000 km² er kartlagt i målestokk 1:10 000.

Arbeidet med kartlegging av ØK startet på 1960-tallet og holdt på helt fram til begynnelsen av 1990-tallet.

Økonomisk kartverk ble opprinnelig utgitt som papirkart. Kartene viser både markslagsregistreringer, eiendomsgrenser og gårds- og bruksnummer, samt topografi, fornminner og infrastruktur.

Markslagskartleggingen ble gjort ved feltarbeid. Jordbruksareal ble registret og delt inn etter dyrkingsgrad og driftsforhold, skogen ble delt inn etter bonitet og treslag, og myrer ble klassifisert etter dybde, omdanningsgrad og vegetasjon. Dyrka og dyrkbar jord ble undersøkt med jordbor.

Arealressurskartet AR5 bygger på registreringer fra markslag i økonomisk kartverk, og definisjoner av arealtyper, grunnforhold, treslag og bonitet i AR5 er relativt uendret fra den opprinnelige markslagskartleggingen.

Bruk i dag

ØK danner grunnlaget for eiendomskartet i dagens Matrikkel og for innholdet i Arealressurskartet AR5 som blant annet benyttes i Gårdskart.

ØK har ikke rettslig virkning for grensefastsetting, men kan ha betydelig bevisverdi. Markslagsregisteringene i ØK, basert på feltregistreringer,  kan tilsvarende fortsatt være nyttige ved blant annet ajourhold av AR5. 

Dagens N5 Raster fra kartverket viser i prinsippet en oppdatert versjon av økonomisk kartverk, og blir automatisk generert fra oppdaterte FKB-datasett, matrikkel og andre utvalgte temakart.