Små dytt for bedre helse

Sammendrag

Vi tar minst 200 matvalg hver dag. De fleste tas ubevisst og automatisk og som regel velger vi som vi alltid har gjort. Valgene er imidlertid ikke likegyldige. Usunt kosthold er rangert som den bakenforliggende faktoren som tar flest liv i Norge. Blant de største utfordringene er for lavt inntak av frukt og grønnsaker og for høyt inntak av salt. I tillegg er overvekt en uavhengig, viktig risikofaktor, blant annet knyttet til store porsjonsstørrelser og mat med høyt fettinnhold. Norge har mål om å være blant verdens tre lengstlevende befolkninger. For å nå dette, vil sunnere kosthold være avgjørende.

Vi vet bedre

Uansett om utvalget av sunn mat aldri har vært større, og informasjon om mat og helse finnes over alt, tar vi ikke alltid sunne valg. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har, via klinikkene Feiring, erfarer at selv deltakere på hjerterehabilitering velger mindre optimalt. Inntil nå har det mest vanlige i Norge vært å stimulere folk til sunnere valg gjennom folkehelsekampanjer eller personlig risikokommunikasjon. Dette er trolig ikke nok ettersom de fleste av våre matvalg er uoverveide og lettpåvirkelige. Derfor vil man nå prøve ut «nudging» - å dulte mennesker forsiktig i en viss retning uten å gripe inn i deres valgfrihet.

Første prosjekt i klinisk setting

Det er gjort norsk forskning på nudging knyttet til matsvinn og miljø, men lite på helsefremmende tiltak. Prosjektet «Små dytt for bedre helse» er trolig det første systematiske forsøket med nudging for sunnere kosthold i en klinisk setting i Norge. Prosjektet ønsker å undersøke potensialet for påvirkning i en kantine for å dulte deltakerne i en sunnere retning. Selve forsøkene vil foregå på LHL-klinikkene Feiring. Målet er å designe enkle nudging-metoder for å forbedre spisevanene til deltakerne på hjerterehabilitering.

Et delmål er å teste om nudging med hensyn til salt, grønnsaker og porsjonsstørrelser kan endre kostholdsvanene i løpet av ulike fireukersperioder. Effekten måles etter én og seks måneder. En av utfordringene ved prosjektet er å måle effekten av tiltak som i utgangspunktet er ment å være umerkelige.

Overførbare resultater

Resultatene forventes å være relevante for og overførbare til andre helseinstitusjoner, skoler og bedrifter hvor pasienter, elever eller ansatte inntar måltider i en kantine. Den samfunnsmessige verdien av prosjektet er kunnskap om hvordan man ved enkle midler og beskjedne ressurser kan gjøre grep som gir sunnere vaner og skaper positive effekter på folkehelsen.

I prosjektet skal det testes ut tiltak for å endre porsjonsstørrelsen og øke andelen grønnsaker i måltidene