Divisjon for matproduksjon og samfunn

Nye metoder for produksjon av lokalt høykvalitetsfôr - Prorefine

Prototype av en bladhøster. Foto: Eric Juncker. Foto:
INAKTIV SIST OPPDATERT: 26.11.2020
Slutt: nov 2021
Start: mai 2018

Engbelgvekster som kløver og luserne er tradisjonelt viktige fôremner til melkekyr og andre drøvtyggere fordi de gir et godt proteintilskudd. Tilførsel av fôrprotein er avgjørende i husdyrproduksjonen, og mange gårdbrukere i Europa er avhengige av importert protein.

Start- og sluttdato 01.05.2018 - 01.11.2021
Prosjektleder Steffen Adler
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Fôr og husdyr
Samarbeidspartnere Università Cattolica del Sacro Cuore (Italia), International Agricultural Research and Training Center (Tyrkia), TRUST’ING & ALF’ING (Frankrike), Ruralis (Norge), Swedish University of Agricultural Sciences, (Sverige), Institut National de la Recherche Agronomique (Frankrike), Aarhus University (Danmark)
Totalt budsjett 15 000 000
Finansieringskilde H2020 ERA-net, Core Organic Cofund, European Commission

Men nå kan nye prosesseringsmetoder muliggjøre produksjon av høykvalitetsfôr på lokale ressurser til både ku og også enmagede dyr som gris og fjørfe. Lokalt dyrkede engbelgvekster utnytter vekstsesongen effektivt og produserer gode proteinavlinger. Men for at enmagede dyr skal kunne utnytte dette fôrproteinet, må avlinga fraksjoneres (eller deles opp), noe som innebærer noen utfordringer.

Ved å ta i bruk nye høsteteknikker og bioraffineringsmetoder kan engbelgvekstens overjordiske biomasse deles opp i protein- og fiberrike fraksjoner. Bladmateriale og pressaft kan utnyttes som proteinkilde for enmagede dyr, mens stengelmaterialet etter bladhøsting og pulp etter mekanisk saftpressing kan fortsatt være et verdifullt drøvtyggerfôr.

Utnytting av disse lokalt tilgjengelige fôrressursene kan redusere behovet for importert protein og bidra til å gjøre økologisk husdyrproduksjon mer bærekraftig. Prosjektets mål er å forbedre lokale matsystemer i økologisk landbruk gjennom å fraksjonere engbelgvekster.

 

Prosjektets hovedaktiviteter er å:

  • Avholde møter med interessegrupper i hvert av landene involvert i prosjektet
  • Utvikle modeller for å framsi framtidig proteintilgang fra lokale engbelgvekster
  • Utføre feltforsøk i fem regioner der vi fraksjonerer luserne og rødkløver
  • Evaluere næringsverdien av engbelgvekster i slaktegris og sau
  • Danne et begrep om lokale fôrsystemer basert på fraksjonering av engbelgvekster
  • Studere gårdbrukeres holdning til å være selvforsynte med fôr
  • Utføre en bærekraftsanalyse som inkluderer økonomiske, sosiale og miljøaspekter.

 

Forventede resultater

  • Ny kunnskap om hvordan man best utnytter engbelgvekstavlinger, med hensyn til totalt proteininnhold og fordøyelig fiber under ulike klimatiske forhold.
  • Ny kunnskap om tørrstoffinnhold, proteinavling og fiberkarakteristikk i de ulike engbelgvekstfraksjonene som har blitt separert med ribbehøsting av bladmateriale eller saftpressing.
  • Ny kunnskap om mulighetene for å anvende ribbehøsteren i blandingsbestand av gras og engbelgvekster.
  • Hvordan konservere og oppbevare fraksjonerte engbelgvekster
  • Kunnskap om næringsinnhold og fordøyelighet av fraksjonerte engbelgvekster
  • Økonomi, miljømessig og sosial bærekraft av lokale matsystemer sett i kontekst med regionale forhold.  
  • Identifisere barrierer for å utvikle lokale verdikjeder for økologiske animalske produkter som er identifisert av gårdbrukere og andre interessegrupper innen industri og rådgivningstjenester.
  • Kunnskap om gårdbrukeres holdninger rundt selvforsyning og deres motivasjon til å samarbeide på nye måter og evnen til å handtere risikostyring.

 

Prosjektet utføres i seks regioner i Europa; i Loiredalen i Frankrike, Podalen i Italia, Egeer-regionen i Tyrkia, Midt-Danmark, Västerbotten i Sverige og i Midt-Norge.

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

The aim of the research project is to gain new knowledge about local production of protein feed for monogastric animals in organic farming, deriving from forage legumes. New knowledge will contribute to strengthen the agricultural sector in Europe as a whole, by improved utilisation of biological resources and competency on local food systems.