GrassRobotics – Robotisering og høykvalitetsfôr — En ny tilpasningsstrategi for fôrproduksjon under våte vekstforhold

I prosjektet GrassRobotics skal vi etablere et bærekraftig driftssystem for grovfôrhøsting i form av en lett robot med slåtte-, oppsamlings- og transportutstyr. Dette i kombinasjon med å teste ut nye, relevante frøblandinger som gir økt fôrverdi og som er egnet for mange høstinger i en lengre og våtere vekstsesong. En første prototyp av slåtteroboten ble i 2018 designet og bygget ved NMBU på Ås. I 2019 ble roboten påsatt en slåttebjelke, og i 2020 utvikles et oppsamlingsutstyr. Utviklingen av driftssystemet for grovfôrhøsting er et kontinuerlig arbeid som vil pågå gjennom hele prosjektperioden. En stasjonær rundballepresse (kompaktor) skal ta imot fôret ved enden av jordet slik at alt tungt maskineri holdes utenfor.

Ved NIBIO Fureneset har det blitt etablert to forskjellige forsøksfelt. Det ene feltet brukes til testkjøring av slåtteroboten, mens en i det andre feltet får avlings-, fôrkvalitets- og jordfysiske data. Selve feltforsøket er et faktorielt split-plotforsøk med tre gjentak. På anlagte stor-ruter tester vi effekter av jordpakking under (1) to til tre høstinger med vanlig traktor og rundballepresse, (2) fem høstinger med slåtterobot og robotpakking og (3) kontrollruter som ikke utsettes for jordpakking. I anlagte små-ruter tester vi (A) en artsrik frøblanding med timotei og (B) en artsrik bladgrasblanding uten timotei.   

Ved hver slått, blir tørrstoffavlinga i graset analysert. Det lages ensileringsprøver som etter tre måneders lagring analyseres for næringsinnhold og ensileringskvalitet. Planteutviklinga av de to frøblandingene registreres ved at man tar ut planteprøver og sorterer grasarter. Målet er å oppnå et høykvalitetsfôr over år ved å sammenligne effekten av lettvektsrobot og tradisjonelt høsteutstyr. Vi vil undersøke om robotisert høsting vil øke energiverdien i fôret i begge frøblandingene. Om planteveksten vil øke med robotisert høsting på grunn av redusert jordpakking, og det samme vil skje med forholdet mellom rot og skudd. Responsen av de ulike behandlingene vil registreres i form av overvintring, tørrstoffavling og NIR-analyser i tre engår og omfattende analyser av ensilert materiale fra alle høstingene i to engår. Planteutvikling (rot- og skuddmengde) som effekt av pakking, vil i hovedsak studeres tredje engåret. Dette er arbeidspakke tre i prosjektet som er ledet at Liv Østrem.

Vi skal også estimere produksjonsrespons hos melkeku og beregne lønnsomhet i forhold til fôrkostnader og produksjonsinntekter ved innføring av flere høstinger. Målet er å vurdere kost-nytte av forbedret fôrkvalitet av robothøstet grovfôr. Vi skal undersøke om robothøsting vil redusere grovfôrets produksjonskostnad. Om robothøsting reduserer energibruken i surforproduksjonen og hvorvidt robothøsting vil redusere behovet for kraftfor til drøvtyggere? Dette er arbeidspakke fire som er ledet av Håvard Steinshamn.

Vi studerer videre miljøeffekter av et lett utstyr og mange høstinger på jordpakking, rotutvikling og næringsopptak. I forsøksfeltet blir det tatt ut jordsylinderprøver som analyseres for ulike jordfysiske egenskaper. Jordfuktighet og -temperatur måles kontinuerlig ved hjelp av sensorer som er installert på to dybder, mens jordmotstand måles før og etter pakking. Målet er å fastsette effekten av robotisert høsting på muligheten for et utvidet høstevindu, om lettvektsroboten vil redusere jordpakking og om en redusert jordpakking vil økte tørrstoffavlinga og nitrogeninnholdet i denne. Dette er arbeidspakke fem som er ledet av Synnøve Rivedal.

De to første arbeidspakkene i GrassRobotics omfatter (1) utvikling av roboten (sikkerhetsaspektet, autonomi mm) og (2) utvikling av tilpassa utstyr.