Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for skog og utmark

Formidling av beiteressursenes verdi i det arktiske landbruket

Aktiv SIST OPPDATERT: 26.06.2023
Slutt: des 2025
Start: aug 2019

Prosjektet skal synliggjøre verdier knyttet til beiteressursene og beitebruken i det arktiske landbruket, bl.a. gjennom formidling av erfaringer fra FoU, som øker bevisstheten hos den allmenne forbruker. Et sentralt delmål er å sette fokus på voksen sau som bærekraftig råvare.

Start- og sluttdato 01.08.2019 - 31.12.2025
Prosjektleder Eva Narten Høberg
Divisjon Divisjon for skog og utmark
Avdeling Vilt og utmarksressurser
Finansieringskilde Statsforvalteren i Nordland, Troms og Finnmark og Kompetanseutviklingsmidler for arktisk landbruk (KU-midler)

FN sier at alle land skal bruke sine egne ressurser til matproduksjon. Norge består av om lag 95 % utmark, og halvparten av dette er egnet som beite. Beitedyra er de eneste som kan utnytte utmarksressursene til produksjon av mat og tekstilfiber. Forvaltningen ønsker å satse på økt bruk av utmarksbeite, men samtidig opplever drøvtyggernæringene mye motbør i miljø- og helsedebatten. Dette skaper utfordringer for næringa, og er en trussel mot norsk matproduksjon, gjengroing, artsmangfold – og ikke minst yrkesstolthet og rekruttering til grasnæringene. Mediafokuset mot allmennheten er ensidig, og vektlegger ikke de positive effekter av drøvtyggerne. Boikott av miljøskadelige næringer er en økende trend, og forbrukernes ønske om å redusere bruken av rødt kjøtt er økende (Norsk Monitor 2018). Samtidig er en rekke profilerte kokker og matskribenter opptatt av beitebruk og produksjon av lokal bærekraftig mat. Disse er også framme i nyhetsbildet, og flere er ressurspersoner i relaterte prosjekt hos NIBIO. Dette prosjektet har derfor synergier med flere prosjekt der NIBIO er involvert.

Prosjektet har som hovedmål å synliggjøre verdier knyttet til beiteressursene og beitebruken i det arktiske landbruket, bl.a. gjennom formidling av erfaringer fra FoU, som øker bevisstheten hos den allmenne forbruker. Serveringsbransjen er også en aktuell målgruppe. Et sentralt delmål er å sette fokus på voksen sau som bærekraftig råvare.

Nytteverdien vil være å øke den allmenne forståelsen for beitenæringene, og de positive miljøeffektene som bruk av utmarksressursene medfører. Prosjektet vil også indirekte bidra til å heve yrkesstoltheten og legitimiteten i beitenæringene. På sikt vil prosjektet kunne bidra til økt etterspørsel etter beitebasert kjøtt. Dette krever et allment kunnskapsløft i samfunnet, der forbrukerne får informasjon om grunnleggende driftsform og produkter/fellesgoder som beitedyrene produserer. Sau vil vektlegges spesielt.

Prosjektet vil generelt fokusere på formidling av beitenæringas fortrinn til allmennheten/forbrukerne, og spesielt sette fokus på sauens betydning, inkl. å synliggjøre verdien av kjøtt fra voksen sau. Sauen er et sentralt beitedyr, og egner seg godt i norsk natur og i møte med folk. Sauen produserer både kjøtt og ull, og er i søkelyset pga. overproduksjon. Det er betimelig å drøfte om markedssituasjonen i stedet kan beskrives som underforbruk, siden kjøtt av sau/lam bare utgjør 11 % av totalt kjøttforbruk (Nortura 2019). Voksen sau behandles som avfallsprodukt, noe som er både etisk, økonomisk og miljømessig problematisk. Formidling av verdien av sau som råvare vil derfor settes på dagsorden i prosjektet, ved bruk av både teoretisk og praktisk formidling. Her vil profilerte kokker og matformidlere benyttes.

Formidlingsaktivitetene vil foregå på ulike måter for å oppnå ønsket nytteverdi: Foredrag til barn og unge under Forskningsdagene, arrangement under Arctic Innovation Week (AIW), formidling på

Forskning.no og i andre egnede media der man når den allmenne forbruker.

Næringa er en viktig samarbeidspart, bl.a. gjennom leveranse av kjøtt fra lokale lag av Sau og Geit, samt gjennom samarbeid med Arktisk Kompetansesenter for sau (Kleiva).  Kompetansenettverk for lokalmat i nord er også en sentral samarbeidspart.

Serveringsbransjen er en målgruppe for valg av formidlingsarenaer. Omdømmebyggende matverksted, på ulike lokaliteter i Nord-Norge, har en viktig plass i prosjektet. Her vil bruk av voksen sau testes ut av lokale kokker, og lokale forbrukere vil ta del i matopplevelsen og vurdere produktet. Kontakt med media vil vektlegges og utgjør en vesentlig del av prosjektet for å oppnå ønsket nytteverdi.

 

Publikasjoner i prosjektet

Til dokument

Sammendrag

FN sier at alle land skal bruke sine egne ressurser til å produsere mat. Norge har 95 % utmark, og halvparten av dette kan gi mat til beitedyr. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksbeiter. I Nord-Norge er det mye ubenyttet utmark, og potensialet for verdiskaping i beitenæringa er stor. Sauen er et egnet beitedyr. Kjøtt fra sau og lam utgjør i dag mindre enn 10 % av nordmenns kjøttforbruk. Hvis vi skal utnytte beiteressursene bedre, må dette forbruket øke. Forbrukerne må gis innsikt i hvorfor og hvordan spise mer kjøtt basert på norske fôrressurser. Mer sau og lam på menyen betyr ikke at vi må øke totalt kjøttforbruk, men at vi må erstatte kjøtt basert på importert fôr med kjøtt produsert på eget fôrgrunnlag. Forbrukerne er i økende grad opptatt av å velge miljøvennlig og bærekraftig mat. Det er imidlertid delte oppfatninger om hvilke matvalg som er mest bærekraftig. En generell oppfatning er at kjøttforbruket må reduseres, spesielt rødt kjøtt fra sau og storfe. Det er samtidig bred enighet om at det er viktig å velge mat produsert i Norge på norske ressurser, og grasfôra kjøtt får positiv oppmerksomhet blant annet hos en rekke toneangivende kokker og matskribenter. Beitedyra bidrar til en rekke av FNs bærekraftsmål knyttet til naturressurser, samfunn og økonomi. Matproduksjon i hele landet, også høyt til fjells, langs værhard kyst og langt mot nord, er en avgjørende del av norsk matkultur –og grasspisende dyr gir livsgrunnlag for befolkningen. Dette er viktig for mange forbrukere. Et åpent kulturlandskap er også viktig for rekreasjon og friluftsliv, og ikke minst for biologisk mangfold og reiselivsnæringa. Beitedyras positive bidrag overskygges i miljødebatten av dyrenes utslipp av karbon. Det er derfor et behov for mer nyansert formidling til allmenheten. Forbrukerne leser gjerne overskriftene, og får liten innsikt i nyansene. Kunnskap og bevissthet om ulike produksjonsformer og grunnleggende biologiske forskjeller mellom dyreslag er ofte fraværende hos den allmenne forbruker. Dette skyldes at folk flest har fjernet seg fra matproduksjonen. Likevel er interessen for matens opprinnelse økende. Hensynet til både helse, dyrevelferd og miljø er viktig for flere. Mange forbrukere er derfor mottakelige for å lære mer om matproduksjon, for å kunne ta egne valg på et reflektert grunnlag. Lammekjøtt er høyt verdsatt, men det sies at det norske markedet ikke ønsker å spise sau. Høsten 2019 arrangerte NIBIO smaksverksteder i Nordland, Troms og Finnmark ved hjelp av lokale kokker og sauebønder. Kokkene fikk i oppdrag å tilberede ulike retter av de tre slaktekategoriene lam, ung sau og sau. Deltakerne fikk servert et mangfold av retter. I tillegg ble de presentert for en blindtest der kjøttet ble tilberedt på en smaksmessig nøytral måte. Resultater fra blindtestene viser at ung sau, sau og lam er vanskelig å skille. Voksen sau kan i enkelte tilfeller trenge noe lengre tilberedningstid for å bli tilstrekkelig mørt. Markedsføring, tilgjengelighet og forbrukernes opplevelse av at både sau og lam er bærekraftig og god mat, kan bidra til at beitenæringa tar større markedsandeler. Beitedyr gir også klær. Formidling av kunnskap om den norske produksjonsformen og ressursgrunnlaget er en avgjørende del av dette. Det er også av betydning å bevisstgjøre forbrukerne om at kjøttproduksjon på ulike dyreslag foregår på forskjellige måter. Dette omfatter forståelse for ulikheter mellom drøvtyggere (som sau og storfe) og énmaga dyr (som gris og kylling).