Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Bruk av beite til melkekyr i løsdrift i Nordland

Storfe har behov for å komme ut på beite. Det er også bestemt i norske forskrifter om hold av storfe. Ikke bare ser det fint ut på melkekartongen, men det dekker også kuas behov for mosjon, sol og gir anledning til å utføre naturlig beiteadferd. Foto: Lise Aanensen
INAKTIV SIST OPPDATERT: 27.10.2020
Slutt: des 2015
Start: jan 2015

Nye forskriftskrav har resultert i strukturendringer i landbruket, med overgang fra bås- til løsdriftsfjøs for norske melkekyr. Enkelte bønder har investert i større driftsbygninger, de har økt sine besetninger og flere har valgt automatiske melkesystemer (AMS). Voksne melkekyr skal i følge forskrift om hold av storfe gis tilgang til beite og mosjon i minimum åtte uker i sommerhalvåret. Storfe oppstallet i båsfjøs skal sikres tilgang til mosjon og bevegelse i minimum 16 uker. I et forsøk på å dokumentere omfanget av beitebruk i løsdriftsfjøs i Nordland, Troms og Finnmark, ble det utarbeidet en spørreundersøkelse som i 2015 ble sendt ut til alle med registrert epostadresse i produsentregisteret. I tillegg ble rådgivere, inspektører fra Mattilsynet og representanter fra faglag invitert til å svare på 11 spørsmål om samme tema.

178_7880.JPG
Mmmm frisk luft! Foto: Lise Aanensen.
Status Avsluttet
Start- og sluttdato 01.01.2015 - 31.12.2015
Prosjektleder Grete H. M. Jørgensen
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Fôr og husdyr
Totalt budsjett 400000

Det kom inn totalt 298 svar fra gårdbrukerne. Alle tre fylkene var representert med 23 respondenter fra Finnmark, 69 fra Troms og 200 fra Nordland. Seks respondenter hadde glemt å oppgi hvilket fylke de tilhørte.
Holdningene til bruk av beite for melkeku bar preg av enten/-eller mentalitet: enten var gårdbrukerne for beite og fikk det til å fungere, eller så var de imot. Totalt 276 av 286 respondenter i vår spørreundersøkelse hadde kyrne sine ute i sommerhalvåret. Det var svært få som benyttet seg av mellomløsninger som luftegård (8) eller holdt dyra sine inne året rundt (2). Dette kan tyde på at gårdbrukere som er negative til bruk av beite, har valgt ikke å svare på spørreundersøkelsen. Rådgivere i Tine antyder at opp mot 50 % av gårdbrukere med løsdrift og AMS (store besetninger) i Nordland velger bort beite og ikke følger opp mosjonskravet.
Den viktigste begrensende faktoren for effektiv bruk av beite til melkeku er tilgangen på egnede arealer i nær tilknytning til fjøset. Deretter kommer holdningen til gårdbruker og rådgivere. En gjengs oppfatning om at løsdrift, store besetninger og/eller AMS gir store utfordringer for beitebruken, gir også færre bønder som tør å prøve. Gårdbrukerne listet opp en mengde suksessfaktorer: kunnskapsutveksling mellom melkeprodusenter i samme region, fagmøter og demonstrasjoner av gode løsninger; en bedre kartlegging av positive effekter ved beite, helse, økonomi og velferdsmessige gevinster; økonomiske insentiver til beitebruk; opparbeide egnede arealer og reservere innmark i tilknytning til fjøset for beite; ta førsteslått før dyra slippes ut; fokus på helhetlig planlegging av nybygg og krav om beitetilgang før godkjenning; begrense tilgang til beite på dager med mye nedbør; reparasjonssåing og drenering samt rotasjonsbeiting eller stripebeiting. For besetninger med melkerobot kom det fram at kutrafikk til og fra uteområdene må settes i sammenheng med kutrafikken inne. Dette kan gjøres ved å gå til innkjøp av ekstra smartgrinder og flere enveisporter. Bruk av større områder til lufting kan vise seg å være bedre enn å stenge dyra inne. En reduksjon i dyretetthet har flere positive effekter på dyrevelferd og antall besøk i melkerobot. Tilgang på frisk luft, vind, vær og solstråler er andre faktorer som ikke bør undervurderes i diskusjonen om velferd og intensjonene bak beitekravet.
Et større fokus på beitebruk i alle ledd av melkeproduksjonen vil være avgjørende for at Norge også i fremtiden kan kalle seg det landet i Europa med best dyrevelferd.

178_7867.JPG

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Nye forskriftskrav har resultert i strukturendringer i landbruket, med overgang fra bås- til løsdriftsfjøs for norske melkekyr. Enkelte bønder har investert i større driftsbygninger, de har økt sine besetninger og flere har valgt automatiske melkesystemer (AMS). Voksne melkekyr skal i følge forskrift om hold av storfe gis tilgang til beite og mosjon i minimum åtte uker i sommerhalvåret. Storfe oppstallet i båsfjøs skal sikres tilgang til mosjon og bevegelse i minimum 16 uker. I et forsøk på å dokumentere omfanget av beitebruk i løsdriftsfjøs i Nordland, Troms og Finnmark, ble det utarbeidet en spørreundersøkelse som i 2015 ble sendt ut til alle med registrert epostadresse i produsentregisteret. I tillegg ble rådgivere, inspektører fra Mattilsynet og representanter fra faglag invitert til å svare på 11 spørsmål om samme tema.