Kulturlandskap og biomangfold

Biologisk mangfold er under press, natur og kulturlandskap bygges ned – bit for bit. Arealendringer anses som en av de viktigste årsakene til tilbakegangen vi ser hos mange arter. I avdeling for kulturlandskap og biologisk mangfold forsøker vi å forstå hvordan endrede driftsformer i landbruket påvirker arealbruk og hvordan disse arealbruksendringene påvirker det biologiske mangfoldet og økosystemfunksjoner i kulturlandskapet.

Avdelingen har en bred virksomhet som omfatter forskning, overvåking, registrering og rådgivning innen kulturlandskap, biologisk mangfold, naturtyper og økosystemtjenester. Sentrale oppgaver er forskning på kunnskapsgrunnlag og metodeutvikling for rammeverktøy til bruk i nasjonal forvaltning. Vi leverer skjøtsels- og forvaltningsplaner for verneområder, utvalgte kulturlandskap, verdensarvområder og bygdemiljøer. Vi jobber også tverrfaglig innen tematikken «helhetlig kulturlandskap», hvor samspillet mellom natur- og kulturverdier er viktig. 

 

Avdelingens kompetanseområder 

 

Biologisk mangfold og matproduksjon 

Kulturmiljø og tradisjonelt naturbruk inngår i et multifunksjonelt landbruk som både kan gi god produksjon av lokale, bærekraftige matprodukter, samt ivareta verdifulle kulturlandskap med rikt biomangfold. Vi jobber blant annet med erfaringsbasert tradisjonell økologisk kunnskap knyttet til bruk av lokale naturressurser Denne kunnskapen kan bidra til å bygge identitet til lokalmat og andre lokale produkter, samt anvendes i arbeidet med å ivareta kulturbetinga naturtyper. 

  • Bærekraftig og lokal matproduksjon 

  • Samspill mellom natur- og kulturarv 

  • Tradisjonell økologisk kunnskap som ressurs 

  • Fjell-landbruk og seterkultur 

  • Helhetlige natur- og kulturverdier i verneområder 

 

Kunnskapsgrunnlag og metodeutvikling for skjøtsel og arealforvaltning i kulturlandskapet 

Menneskets bruk og ressursutnyttelse av naturen har gjennom flere tusen år skapt semi-naturlige naturtyper med høyt biologisk mangfold. Alle semi-naturlige naturtyper i Norge er i dag truet og avhengig av riktig skjøtsel for ikke å gå tapt. Å forvalte naturtypene på en god måte krever kunnskap om hvordan den kan kategoriseres, og metoder for vurdering av tilstanden til de ulike økosystemene. 

  • Nasjonal- og regionale fagkoordinatorer - forvaltning innen ulike typer kulturmark 

  • Faggrunnlag - oppfølging av handlingsplaner for semi-naturlige naturtyper 

  • Miljødirektoratets instruks for NiN-kartlegging (Natur i Norge) 

  • Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng (ASO) 

  • Fagsystem - Økologisk tilstand 

  • Rådgivning - etablering av blomstereng 

  • Naturindeks for Norge 

  • Norsk rødliste for naturtyper 

  • Metodikk for overvåking av effekter av tiltak på truet kulturavhengig natur

 

Kartlegging av naturmangfold 

Kartlegging og overvåking av norsk natur får et stadig større fokus, og er viktig for å kunne dokumentere og videreutvikle kunnskap om naturmangfold og naturvariasjon i Norge. Dette gir oss et bedre grunnlag for å ta hensyn til naturen ved blant annet arealplanlegging. 

  • Naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks (NiN) 

  • Konsekvensutredninger ved arealbruksendringer 

  • Skjøtsels- og forvaltningsplaner 

 

Restaurering av natur 

Vi er inne i FNs tiår for naturrestaurering (2021-2030). Menneskeskapte naturødeleggelser globalt er i dag så omfattende at det ikke lenger vil være nok å ta vare på naturen vi har – en reversering av prosessen er nå nødvendig for å hjelpe ødelagte naturtyper og kulturlandskap tilbake til en bedre tilstand. 

  • Restaurering av natur, økosystemfunksjoner og biodiversitet i semi-naturlige naturtyper 

  • Forvaltning av habitater under press 

  • Effekter av naturrestaurering på plante- og pollinatorsamfunn 

  • Regionale frøblandinger til etablering av natureng (www.blomstereng.no

  • Artsvern, “Rødt til grønt”- trua og rødlista arter får bedre status 

 

Pollineringsøkologi 

Pollinerende insekter er viktig både for insektpollinerte avlinger og ville planter. Kulturlandskapet gir gode leveområder for pollinatorer og bidrar til viktige økosystemtjenester og matproduksjon. 

  • Ivareta biologisk mangfold i bærekraftig byplanlegging 

  • Integrert Plante- og Pollinatorvern 

  • Identifisering av gode leveområder for pollinatorer i kulturlandskapet 

  • Frukt- og bærproduksjon med fokus på ville pollinatorer og omkringliggende landskap 

 

Økologisk modellering 

Modellering og systemanalyse bidrar til både å forklare variasjoner i natur og å forutsi fremtidig dynamikk og endringer i tid og rom – fra individ til økosystem. Dette gir viktig kunnskap innen eksempelvis pollineringstjenester, biologisk mangfold og tilstand for truete arter. 

  • Effekter av klimaendringer på forholdet mellom planter og pollinatorer - stabilitet og dynamikk i ulike økosystemer 

  • Hvordan tilpasse infrastruktur og urbane strukturer best mulig for biologisk mangfold. 

  • Artssammensetning i et økosystem og innvirkning av miljøforandringer i tid og rom 

  • Sårbarhet og tåleevne til økosystemer og artssamfunn

 

Naturkartlegging. Foto: Linn Vassvik
Foto: NIBIO
DSC_1672.jpg
Kulturlandskap. Foto: Svenn Emil Hinderaker
Insektfelle_eplepollinering_Linn.jpg
Innsektfelle i epletrær. Foto: Linn Vassvik