Åpner opp for mer lukket hogst

Åpne hogstformer, slik som flatehogst, har vært dominerende i Norge helt siden annen verdenskrig. Et alternativ til åpne hogster er det som kalles lukkede hogster. 

Lukket hogst betyr at man bare tar ut en del av trærne, slik at det etter hvert hogstinngrep står igjen trær. Det er en voksende interesse for lukkede hogstformer – også i det norske skogbruket – og mye tyder på at andelen lukkede hogster vil øke i tida som kommer. 

Lokale forhold, slik som risikoen for at skogen blåser over ende, påvirker hvor egnet skogen er for lukkede hogstformer. En betydelig del av den skogen vi har i dag, er derfor ikke egnet for lukkede hogstformer. Nye undersøkelser foretatt at NIBIO, NINA og NIVA viser imidlertid at potensialet kan være betydelig større enn det som utnyttes i dag. Så mye som 38 prosent av skogarealet i såkalt produktiv, eldre barskog kan være egnet til lukkede hogstformer. 

Ulik andel lukket hogst påvirker også karbonopptaket, og modellsimuleringer viste at scenariet med høyest andel lukket hogst ga et samlet meropptak på nærmere 32 millioner tonn CO2 frem mot år 2100, gitt at man tar ut samme mengde tømmer fra skogen. Men, simuleringene viste at man må foreta hogst på en betydelig større andel av skogarealet enn i dag for å kunne ta ut samme mengde tømmer. 

Undersøkelsene viste at mer selektiv hogst også vil kunne ha positive følger for deler av naturmangfoldet. Det gjelder i første rekke de viktige mykorrhiza-soppene, samt andre skoglevende arter som trenger skyggefulle steder å vokse i. Samtidig vil økt andel lukket hogst også føre til hogst på større områder totalt sett, noe som vil kunne ha negative effekter for andre dyr, planter og sopper.