Hopp til hovedinnholdet

Pukkellaks: En ressurs hvis den fanges tidlig

41-48-Pukkellaks_JV-OK

Foto: Juho Vuolteenaho

Nye beregninger viser at pukkellaksen mest sannsynlig vil spre seg til stadig nye elver, og at vi nok ikke blir kvitt den helt. – Vi må finne bedre måter å utnytte denne ressursen på samtidig som vi beskytter den stedegne atlanterhavslaksen, sier NIBIO-forsker.

Forekomsten av pukkellaks i norske elver har eksplodert, noe som bekymrer både fiskere og forskere. Som introdusert art truer den lokale arter og økosystemer.

I Alaska, Canada og Russland har pukkellaksen lenge vært en verdifull matfisk når den fanges i havet.

– I havet ligner den mye på atlanterhavslaksen, men etter oppgang i elvene blir hannene gråbrune og utvikler pukkelen, sier Simo Maduna, forsker ved NIBIO Svanhovd.

Gjennom modellering har Maduna og kolleger studert hvordan pukkellaksen sprer seg, og hvilke miljøfaktorer som påvirker dette. Temperatur og nedbør er de viktigste faktorene, og studien viser at lavtliggende elver er mest utsatt.

Modellene som brukes, artsdistribusjonsmodeller, forutsier spredningsområder basert på miljødata. Finnmark er i dag kjerneområde for spredning, men elver over hele Norge har passende klima for arten. På sikt kan nye kjerneområder oppstå, også utenfor Norge.

– Pukkellaksen er observert i Storbritannia og Island, og kan spre seg enda lenger sør i Europa, avhengig av klimaendringene, sier Maduna.

Han tror derfor ikke at vi vil bli kvitt pukkellaksen helt. 

– Vi bør kanskje heller utforske hvordan arten kan brukes som ressurs, samtidig som vi begynner å utforme en mer langsiktig forvaltningsstrategi. 

Forskerne har også utviklet en genetisk metode for å studere pukkellaks i fremmede miljøer. Maduna håper at denne forskningen kan bidra til bedre forvaltning av pukkellaks i Norge, og er takknemlig for den lokale støtten som har gjort arbeidet mulig.

 

Formål

Finne ut hvor pukkellaksen kan komme til å ekspandere til i årene fremover, slik at tiltak som forhindrer at den etablerer seg i nye områder kan settes inn.

Finansiering: Klima- og miljødepartementet, NIBIO og Forskningsrådet