Fytoplasma–bakterier skaper store problemer

Fytoplasma er små bakterier uten cellevegg. Fytoplasmacellene kan gi ulike vekstforstyrrelser i vertsplantene sine, som kan gi avlingstap. Fytoplasma kan vise seg som heksekost i eple, dvergsjuke i bringebær og pærevisnesjuke i pærer.

– Vi vet om rundt hundre fytoplasma-arter, og til sammen er seks fytoplasmasykdommer påvist i Norge. De finnes i bringebær, eple og pære, sier NIBIO-forsker Özgün Candan Onarman Umu.

Om vinteren overlever fytoplasma i røttene, og når våren kommer sprer de seg gjennom planten med silvevet. Symptomene varierer med fytoplasma-art og plantesort, og inkluderer tynne sideskudd, unormal bladvekst på blomst eller frukt og for tidlig knoppbryting om våren.

– Noen av disse symptomene kan skyldes naturlige mutasjoner. Ved mistanke om smitte er det derfor viktig å utføre en laboratorietest for å påvise fytoplasma-DNA.

Det viktigste tiltaket mot spredning av fytoplasma er å bruke friskt plantemateriale. Fytoplasma kan ikke selv spre seg mellom planter, men får ofte hjelp ved at mennesker uvitende planter eller poder med smittet materiale.  I tillegg spres fytoplasma med insekter som suger plantesaft.

– For å hindre spredning er det derfor avgjørende at planteprodusenter tester morplanter for smitte og holder dem frie for insektvektorer, påpeker NIBIO-forsker Dag-Ragnar Blystad.

Dersom det blir påvist fytoplasma i et felt bør alle planter, også røttene, med symptomer destrueres. Heksekost og pærevisnesjuke er karanteneskadegjørere i Norge, og funn av dem må meldes til Mattilsynet.