Hopp til hovedinnholdet

Verdige vinnere av PLANTEARVEN-prisen 2024

bilde-ute_cropped

Fra venstre prisvinner Finn Måge, direktør i Graminor og juryleder Kristin Børresen og prisvinner Johannes Øydvin. Foto: John Olav Oldertrøen

PLANTEARVEN-prisen 2024 ble onsdag tildelt Johannes Øydvin og Finn Måge. – Det er en stor ære å tildele årets pris til veldig verdige vinnere, sa Kristin Børresen i Graminor.

Børresen har ledet juryen for PLANTEARVEN-prisen, og hun sparte ikke på superlativene da de to vinnerne ble hedret på et seminar i Vitenparken i Ås onsdag.

Måge og Øydvin har begge brukt et langt liv til å foredle og bevare mangfoldet i norske bær- og fruktsorter.

– Dette vil jeg holde på med så lenge jeg står på bena. Vi må alltid ta vare på det beste videre, sa Johannes Øydvin (90) under takketalen. Han talte også varmt for plantenes egen motstandskraft mot skadegjørere. Kollegaen Finn Måge (83) var minst like vital og syntes det var ekstra gjevt å bli satt pris på i den alderen han er i.

PLANTEARVEN-prisen ble opprettet for å stimulere til opplysning, engasjement og tiltak for å bevare og bruke norske plantegenetiske ressurser. Prisen er en påskjønnelse for spesiell innsats som fremmer bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetisk variasjon og mangfold i Norge. Prisen består av et spesielt trykk i lavt opplag, laget av kunstneren Otto Østenstad fra Ås.
 

Juryens ord om prisvinnerne

Av mange gode nominasjoner skilte to seg ut av mengden. Øydvin og Måge har hatt lange, imponerende karrierer og gitt fundamentale bidrag til arbeidet med norsk sortsmangfold innen frukt og bær. Årets pris blir på mange måter en hederspris. Mange har ønsket seg disse to som vinnere av PLANTEARVEN-prisen.

Vinnerne har på hver sin måte levert viktige bidrag til utvikling, bruk og formidling om norsk sortsmangfold innen frukt og bær i Norge.

Johannes Øydvin har hatt en avgjørende betydning for utviklingen av norsk sortsmangfold innen mange artsgrupper. Ingen andre har foredlet fram så mange nye frukt- og bærsorter for norske vekstvilkår.

Måge har gjennom forskning og kommunikasjon bidratt til at det sortsmangfoldet som finnes blir kjent, verdsatt og brukt videre.

Begge har vært viktige stemmer og utvist et stort engasjement. Fortsatt har de stor appetitt på det arbeidet og det virket de har hatt.

Fra venstre: Hildegunn Norheim, divisjonsdirektør i NIBIO, Linn Borgen Nilsen, fagleder i Norsk genressurssenter, prisvinner Finn Måge, prisvinner Johannes Øydvin og direktør i Graminor og juryleder Kristin Børresen. Foto: John Olav Oldertrøen
Fra venstre: Hildegunn Norheim, divisjonsdirektør i NIBIO, Linn Borgen Nilsen, fagleder i Norsk genressurssenter, prisvinner Finn Måge, prisvinner Johannes Øydvin og direktør i Graminor og juryleder Kristin Børresen. Foto: John Olav Oldertrøen

 

Johannes Øydvin

Øydvin er hagebrukskandidat fra Norges landbrukshøyskole. Han arbeidet først med resistensforedling ved Statens plantevern og fra 1980 til 2004 jobbet han ved NLH, det som nå er NNMBU. I etterkant av det har han holdt seg aktiv og tatt på seg foredlingsoppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og han er stadig en aktiv foredler i egen hage.

Ingen andre har foredlet fram så mange nye frukt- og bærsorter for norske vekstvilkår som Johannes Øydvin. Noen av sortene som kommer fra Øydvin er solbergsortene Hedda, Kristin og Narve Viking; jordbærsortene Frida og Inga, pæresorten Anna, og eplesortene Katinka, Ingelin og Susanna. Denne oppramsingen er langt fra komplett, det finnes utallige til.

Hans resultater vakte oppsikt og interesse også utenfor forsknings- og foredlingsmiljøet. Gjennom støtte fra LMD ble Øydvin satt til å foredle frem eplesorten Ritt Bjerregaard, overlevert EU-kommissær Bjerregaard i 2003. Sorten "Your Choice" ble fremforedlet av Øydvin i samarbeid mellom økologiske bønder i Sauherad og hotelkjeda Choice, og sorten "Sonja" til ære for Dronningas 75-årsdag i 2012. Han har også foredlet frem sorten Øydvin, som LMD navnga til ære for foredleren.

Øydvins har hatt stor interesse for å utvikle økologiske eplesorter og har gjennom sitt virke bidratt til et endret syn på kjemisk sprøyting. Han har også hatt en utradisjonell tilnærming til sortsprøving, i nært samarbeid med produsentene - det som i våre dager kalles "deltakende planteforedling".

Sitater fra Øydvin: «Utvikling av nye sorter er et stort lerret å bleke» og «Du må ha vilje, så må du velge, deretter må du våge, og til slutt må du vinne dyrkerne og markedet».

 

Finn Måge

Finn Måge har vært professor i frukt og bær ved NLH/NMBU i flere tiår og har vært spesielt opptatt av spørsmål knyttet til sorter og bevaring og bruk av genetisk mangfold i frukt og bær. Han har bl.a. undervist i frukt- og bærdyrking og hatt ansvaret for samlingene med gamle sorter av fruktslag.

Etter endt utdannelse og doktorgrad jobbet Måge som amanuensis ved NLH og forsker ved Statens forskningsstasjon på Njøs i Leikanger. Etter hvert endte han opp som professor ved Institutt for plantevitenskap på Norges Landbrukshøyskole.

I sin kapasitet som professor bidro Måge på flere fronter – både innen forskning, formidling og undervisning. Han var sentral i arbeidet med å samle inn sorter og etablere bevaringssamlingen som stadig er her ved NMBU og har arbeidet mye med å dokumentere sortenes kjennetegn og egenskaper. Han har gjennom sitt yrkesaktive liv – og etter – samlet informasjon om tema som har betydd mye for utviklinga av frukt som næringsvei.

Finn Måge har vært en mye benyttet foredragsholder og svært viktig formidler – både av tekst og fotografier. Han har vært redaktør for Årsskrift for frukt- og bærdyrking og publisert et stort antall fagartikler. I 2016 ga han ut boken "Norsk frukthistorie - sett fra Hardanger", en svært utfyllende bok som blant annet beskriver norsk sortshistorie og mange fruktsorter. Utviklinga av fruktdyrking som næringsvei er sentral i boka, samt det å finne fram til sorter som gir stor avling av god kvalitet. Boka er den første som samler så detaljert kunnskap om denne delen av norsk landbrukshistorie.

PLANTEARVEN-prisen
Om Plantearven-prisen

PLANTEARVEN–prisen er opprettet for å stimulere til opplysning, engasjement og tiltak for å bevare og bruke det norske mangfoldet.

PLANTEARVEN-prisen blir delt ut årlig av Norsk genressurssenter til personer, institusjoner eller organisasjoner som har gjort en særlig fortjenestfull innsats for bevaring og bruk av genetisk mangfold innen planter for matproduksjon, land- og hagebruk. Vurderingen legger vekt på innsats innen ett eller flere av disse områdene:

  • Aktiv bevaring av verdifullt plantemateriale gjennom innsamling, kontinuerlig stell og vedlikehold av plantemateriale eller av verdifulle voksesteder.
  • Aktiv innsats for å overvåke og ta vare på arter og genotyper av nytteplanter i naturområder der disse er truet.
  • Særlig viktig forsking på, og foredling av, nye sorter gjennom bruk av mangfold til nytte for norsk matproduksjon.
  • Aktive bidrag til økt bruk av gammelt plantemateriale, f.eks. innen foredling, som bidrag til spredning av plantegenetisk mangfold, til restaurering av voksesteder for verdifulle planter i kultur eller natur, eller til bruk av historisk plantemateriale i ny sammenheng.
  • Opplysning og informasjonsvirksomhet som fremmer interessen for bevaring og bruk av plantemangfold og for plantearven på en positiv måte.
  • Andre forhold som kan bety noe for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.