To vinnere av PLANTEARVEN-prisen 2023

PLANTEARVEN-prisen ble opprettet for å stimulere til opplysning, engasjement og tiltak for å bevare og bruke norske plantegenetiske ressurser. Prisen er en påskjønnelse for spesiell innsats som fremmer bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetisk variasjon og mangfold i Norge. Prisen består av et spesielt trykk i lavt opplag, laget av kunstneren Otto Østenstad fra Ås.

Ringve botaniske hage feirer 50 år i 2023, og siste punkt på jubileumsprogrammet var utdeling av prisen, som i år gikk til to vinnere, Petter Marum og Kristina Bjureke.

Frø og atter frø

Kristina Bjureke er botaniker og universitetslektor ved Naturhistorisk museum i Oslo. Hun er glad for å ha fått påskjønnelsen, men mest av alt er hun svært opptatt av frø.

– Siden 2009 har jeg vært prosjektleder for Nasjonal frøbank for truede, ville plantearter i Norge. Jeg tenker alltid på frø, fotograferer dem, samler frø, spiretester dem og samler frø til frøkatalogen for Botanisk hage. Jeg sender også norske frø til sikkerhetslagring hos verdens største frøbank for ville arter, Millenium Seed Bank. Det har vært en glede å bruke villinnsamlet frø i Norge for å etablere anlegg i Botanisk hage i Oslo, som Osloryggen, Skandinavisk rygg, rødlistebed, byplantebed og blomstermenybed.

– De siste årene har jeg deltatt i en gruppe som arbeider med Crop Wild Relatives (CWR). Det føles meningsfullt å samle inn disse frøene, som kanskje kan brukes for å klimatilpasse viktige kulturplanter. Disse ville slektningene kan ha egenskaper som tørkeresistans, eller være motstandskraftig mot sykdommer. 

– Ellers er jeg meget opptatt av slåttemark, og har skrevet mange skjøtselsplaner for ulike enger. Nå er til min glede ugjødsla slåttemark en prioritert naturtype. Jeg arrangerer årlige slåttekurs og er veldig glad for at mange, spesielt unge, kommer på dem, avslutter den engasjerte prisvinneren.

Tålmodighet og 40 år i tjenesten

Petter Marum er nå pensjonist, men han er tidligere forsker og planteforedler i Graminor.

– Jeg er veldig takknemlig for å ha blitt nominert og for å vinne PLANTEARVEN-prisen. Det ser jeg som en fin anerkjennelse for arbeidet jeg har gjort gjennom førti år, hvor mye av jobben har vært å utvikle engvekster for det norske landbruket.

– Førti år er en lang tid, men når man jobber med engvekster må en være tålmodig, for det tar tid. Ofte snakker vi om et tjueårs perspektiv, noen ganger mer, fra utviklingen starter til vekstene er klare for å presenteres for markedet. Men ett kan jeg si: Det har vært veldig spennende, og jeg har hatt et omfattende samarbeid innenfor genetiske ressurser også på nordisk og europeisk nivå. Det utbredte samarbeidet har vært svært lærerikt for oss alle, nyttig for jobben og positivt på alle områder.

– Jeg var nok heldig som begynte med dette den gang i 1978. På den tiden var det mye fokus på engvekster og duket for en fornyet innsats. Tilpasninger, forskning og utprøving av engvekster blir nok fortsatt en stor utfordring fremover, siden plantematerialer raskt må tilpasses et nytt og endret klima.

– Den eneste stabile faktoren nå er daglengden, forteller prisvinneren, som fortsatt jobber med prosjekter for Nordgen som pensjonist.

– Innsamlingsbeskrivelser og stedfesting av forsøk er viktig data å få med i databasene. Det er som en reise tilbake i tid, og jeg husker de fleste lokalitetene nå, selv etter førti år, avslutter Marum.

Dette sier juryen om Kristina Bjureke

– Hennes engasjement for Plantearven favner både den ville, den halvville (crop wild relatives), og den kultiverte floraen. Hun jobber med bevaring av, og formidling om, planter på arbeidsplassen i botanisk hage Oslo. I tillegg til det har hun et bredt kontaktnett hos miljøforvaltningen, og med andre europeiske botaniske hager, i nordiske nettverk, og i håndverks- og andre organisasjoner. Hun er engasjert i frivillig arbeid gjennom f.eks. Norsk Botanisk Forening, Norsk Linforening, slåttekurs i lokal regi, mm. Hun formidler sin kunnskap gjennom publikumsvandringer i botanisk hage, praktiske kurs, rapporter, vitenskapelige artikler, bøker, workshops, utstillinger, samt skilt og nettsider. Det var Kristina som tok initiativ til at de norske botaniske hagene samler inn frø av rødlistede arter og sikrer disse i frøbanker. Det er også hennes idé at Botanisk hage i Oslo opprettet Rødliste/svarteliste-bed og Oslo-ryggen (et bevaringsanlegg der sjeldne planter fra Oslo-øyenes rike planteliv har bevaringsbestander). Hun er stadig å høre i media, der hun formidler bredt til hele landet.

Dette sier juryen om Petter Marum

– Petter Marum har jobbet som forsker og planteforedler og vært særdeles aktiv i norsk, nordisk og internasjonalt genressursarbeid gjennom fire tiår. Fra studier på NLH på Ås, via doktorgrad i planteforedling i USA og deretter stillinger i Statens forskingsstasjoner i landbruk, Planteforsk og Graminor. Petter Marum har ledet norsk engvekstforedling gjennom flere tiår, og står bak og/eller har medvirket til et tjuetalls sorter av kløver og grasarter som timotei, hundegras, bladfaks og strandkløver. På europeisk nivå har Petter Marum vært norsk medlem og periodevis leder for ECPGR’s working group for forages, og han har deltatt i mange samarbeidsprosjekter som denne gruppen har iverksatt og gjennomført, som oftest med stor ulønnet egeninnsats. I Norge finnes det knapt noen arbeidsgrupper, styrer, nemder e.l. innen genressurser hos jordbruksvekstene som ikke Petter Marum har vært med i. Marum har sørget for at aspekter knyttet til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold er tatt med i mange sammenhenger der det ellers kunne ha blitt uteglemt.