Tang og tare til fiskefôr
Det nye forskningsprosjektet AquaUP skal utvikle bærekraftig fiskefôr med ingredienser fra tang og tare.
For å møte fremtidens økte matbehov, forventer laksenæringen også et økt produksjonsbehov. Målet om økt produksjon kan imidlertid gå på bekostning av dyrevelferden. Nå skal forskerne se på hvordan forbedret fiskefôr kan gi bedre dyrevelferd i merdene.
En stor utfordring for oppdrettsnæringen er at laksen får betennelser i tarmsystemet som en følge av fordøyelseshemmende stoffer som finnes i plantebaserte proteinkilder som soyamel. I tillegg gir det plantebaserte fôret et for lavt innhold av omega-3-fettsyrer som fiskene trenger for å holde seg friske. En ikke-optimal ernæringsstatus gjør oppdrettsfisken mer utsatt for sykdommer, parasitter som lakselus, samt selve håndteringen i merdene. Resultatet? Ekstreme nivåer av dødelighet, slik vi har opplevd i oppdrettsnæringen de siste årene.
Gevinsten ved å gjøre noe med disse utfordringene er store, ikke minst med tanke på det store potensialet for økt matproduksjon som ligger i akvakulturen. Den globale akvakulturrevolusjonen kan sammenlignes med landbruksrevolusjonen som skjedde for rundt 12 000 år siden. For første gang i historien høster vi mer dyrket sjømat enn det som fanges vilt globalt.
Nyttige innholdsstoffer i tang og tare
I et nytt paneuropeisk forskningsprosjekt (AquaUP) ser forskerne på mulighetene for å tilføre ulike nyttige innholdsstoffer fra tang og tare i fiskefôret. Unike karbohydrater, polyfenoler og organiske mineralforbindelser kan forbedre fôrkvaliteten, fremme dyrehelsen og redusere miljøpåvirkningen.
AquaUP ledes av NIBIO, Bodø, og inkluderer et tverrfaglig team av forskere fra Italia, Nederland, Irland og Norge.
− Vårt mål er å gi fisken bedre tilvekst og samtidig styrke immunforsvaret og motstanden mot betennelser og sykdommer, sier forsker Abirami Ramu Ganesan ved NIBIOs forskningsstasjon i Bodø. Ganesan er prosjektleder for det treårige forskningsprosjektet.
− Oppdrettslaks med betennelser i tarm og muskel har et mangedoblet behovet for mineraler og vitaminer. Dette økte behovet dekkes ikke alltid med kommersielt fiskefôr, sier hun.
− Vi ønsker å utvikle en klimanøytral, miljømessig bærekraftig og ressurseffektiv fôrteknologi basert på tang og tare, som tar høyde for de største begrensningene for videre vekst i oppdrettsnæringen.
Forskningsprosjektet AquaUP består av NORCE, Arctic Seaweed og Seaweed Solutions i Norge, Maynooth universitetet og University College Cork i Irland, Universitetet i Bologna i Italia, og Wageningen University & Research i Nederland. AquaUP har en ramme på NOK 15 millioner og er finansiert av Norges forskningsråd gjennom EUs «Sustainable Blue Economy Partnership».
Færre infeksjoner og lavere dødelighet
Ganesan forklarer at fiskehelse og dyrevelferd avhenger av at man klarer å utvikle et rimelig fiskefôr med innholdsstoffer som styrker immunforsvaret. Disse innholdsstoffene vil kunne tilføre fisken mer næring, lindre betennelser i tarmene og gjøre fisken mer robust og mindre utsatt for sykdom og infeksjoner.
− Selv små mengder tang og tare vil stimulere immunforsvaret. Det kan blant annet hjelpe oppdrettsfisken til å komme seg raskere etter avlusing ved å øke slimproduksjonen, som videre kan redusere risikoen for infeksjoner, sår og til og med dødelighet sier hun.
Tang og tare vokser i tillegg raskt, slik som grisetang (Ascophyllum nodosum), sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta), noe som kan gjøre dem godt egnet som kilde til fiskefôr i fremtidens akvakultur.
− Tang og tare vokser godt og produserer mye verdifull biomasse, uten behov for oppdyrking, gjødsling eller vanning, sier Ganesan.
− De innholdsstoffene fra tang og tare er også noe både vi mennesker og husdyrene våre vil kunne dra nytte av.
Bioraffinering til unnsetning
En utfordring med tang og tare er at de inneholder forbindelser som kan redusere oppdrettsfiskens evne til å dra nytte av næringsstoffene. Noen eksempler på slike forbindelser er fytinsyre, garvestoffer, terpenoider og alkaloider.
Ganesan forklarer at en mulig løsning på dette problemet er å benytte en egen bioraffineringsprosess for å trekke ut de nyttige næringsstoffene i tang og tare, uten bruk av skadelige kjemikalier.
− Det er nødvendig med stegvise og miljøvennlige ekstraksjons- og rensemetoder for å utløse det potensialet tang og tare har til å bidra til en bærekraftig og sirkulær, blå økonomi, sier NIBIO-forskeren.
Hun forklarer at i AquaUP-prosjektet blir uttestingen av de potensielt funksjonelle forbindelsene fra tang og tare gjennomført både i laboratoriet (in vitro) og på selve fiskeoppdrettsanleggene (in vivo).
Laboratorieforsøkene blir gjennomført ved Universitetet i Bologna i Italia, og av NORCE i deres laboratorier i Norge. Forsøkene på levende fisk gjennomføres ved Wageningen-universitetet i Nederland.
KONTAKTPERSON
AquaUp
AquaUP er et treårig, tverrfaglig forskningsprosjekt om bærekraftig fiskefôr for fremtiden, finansiert av EUs partnerskap for bærekraftig blå økonomi og ledet av NIBIO i Bodø. Prosjektet er på i alt NOK 15 millioner, og går i perioden 2024-2027.
Målet med AquaUP-prosjektet er å undersøke potensialet for bruk av nye bærekraftige ingredienser fra tang og tare; å utvikle klimanøytrale, robuste og bærekraftige forretningsmodeller for produksjon av fiskefôr til blå sektor og samtidig involvere tang- og tareprodusenter og fôrprodusenter, samt andre interessenter og sluttbrukere – og samtidig fremme samarbeid mellom forskning, innbyggere og beslutningstakere.
Forskningspartnere og interessenter
De norske forskningspartnerne er NIBIO og NORCE; de internasjonale forskningspartnerne er fra Maynooth-universitetet og University College Cork i Irland, Universitetet i Bologna i Italia, og fra Wageningen University & Research i Nederland. Samarbeidspartnere fra næringslivet er de norske selskapene Arctic Seaweed og Seaweed Solutions.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.